mandag 7. desember 2009

COP15

Da er COP15 i gang. Først blir det en uke der embedsverket med flere jobber intenst for å legge et grunnlag lederne kan jobbe videre fra. Neste uke kommer statsleder fra mange land for å sluttforhandle en avtale. Nå er det ikke mange som forventer en juridisk bindende avtale, men forhåpentligvis kommer det en bindende plan om fremdrift frem mot en avtale.

Det er mange utfordringer som står foran menneskeheten før en avtale er på plass. Noen av de største er:
  • Finansiering. Det må mange penger på banen, både i form av tilpasningstiltak i uland, og tiltak for å få ned utslippene.
  • Tidsplan: Kina vil ha en klar fremdrift til 2020, USA vil ikke ha en avtale med kortere frist enn 2050. I følge Solheim vil Nore og mange andre ha en plan med frister i 2020 og nye frister i 2050.
  • Form på avtale: USA vil ha en lik avtale for alle.  Kina og India med flere vil ha en ulik avtale ut fra grupperinger.
  • Størrelse på kutt: Foreløpig har bare landene lagt frem kutt i underkant av 50 % av hva som behøves.
Dagbladet har i anledning åpningen av konferansen lag en felles leder med 56 andre aviser.

Oppdatering: 
Som et lite bakteppe til forhandlingene i København la jeg ut en kort sak på met.no der jeg viser at vi nå er inne i den varmeste perioden vi har instrumentmålinger for i Norge. Dette har blitt snappet opp av media, f.eks Dagbladet, VG, TU, og Aftenposten.

torsdag 26. november 2009

Climategate

Private eposter og dokumenter fra Phil Jones ved CRU har som kjent ulovlige blitt lagt ut på internett. Dette omtales i en del miljøer som Climategate. Climategate spiller på Watergate-skandalen fra 1974.

Kort sammendrag av Watergate var at republikanere ble tatt for å bryte seg inn hos demokratene i hensikten å installere lytteutstyr. Dette føret til president Nixon måtte trekke seg fra presidentembedet.

Hva er likhetene mellom Watergate og den såkalte Climategate: Noen har, eller har prøvd, å skaffe seg ulovlig informasjon. I 1974 var det Republikanerne som hadde gjort noe ulovlig, i 2009 er det klimafornektere som har gjort noe ulovlig. I 1974 måtte republikanerne ta sitt fall, faller de skyldige denne gangen?

Heleri av informasjon?

Nå vet jeg ikke hva benevnelsen på å spre ulovlig informasjon på nettet. Sprer en ulovlig innhentete gjenstander (tyvegods) er det heleri. Sprer jeg mine mp3 filer på nettet kalles det piratvirksomhet. Hva er det klimarealistene gjør nå når de sprer disse opplagt ulovelig innhendete epostene: Heleri eller piratvirksomhet?

tirsdag 24. november 2009

Krig og kjærlighet

I forrige uke ble det foretatt et datainnbrudd hos CRU der blant annet eposter til Phil Jones ble lastet ned ulovlig. Phil Jones er blant annet kjent for å være en av hovedmennene bak CRU sin globale temperaturserie, og på andre måter sentral i klimaforskningen. Fra disse epostene begynner nå sitater å flyte rundt på nettet som et bevis på klimaforskningens konspirasjon. Olav Kvalheim fra Universitetet i Bergen kaller det for avsløring av klimamafia. Er det egentlig så ille?

Først måe en prøve å forstå forskningen karakter:

  • Forskning blir aldri sikker. Forskning består i å sette ut teorier og teste disse. Et grunnleggende prinsipp er at en aldri kan bekrefte en teori, kun verifisere og avkrefte. Som en konsekvens av dette vil det alltid være forskergrupper der ute som jobber med å avkrefte en hver teori som er satt frem, feilaktige teorier vil etter en tid bli forkastet. Når dette ikke har skjedd innen forholdet mellom klima og klimagasser skyldes det en av to ting: Ingen har kommet med en bedre forklaring, eller teorien stemmer med virkeligheten.
  • Det er konkurranse i mellom forskere og miljøer. Årlig bruker forskningsmiljøer store resurser på å sette sammen prosjektforslag og skrive søknader. Når disse feiler blir forskerne naturlig nok skuffet.
  • Det er bare feilbarlige mennesker. Vi mennesker er utrolig dyktige til å finne på nye sprell hele tiden, men vi har også en tendens til å gjøre småtabber. Henter noen frem 10 år gammel fra nesten hvem det skulle være og ber dem forsvare setning for setning vil dette bli problematisk. Sammenhengen er som regel for lengst spist av historien.
Når en ser på dette blir spørsmålet om epostene til Jones avslører en stor konspirasjon eller fagfolk som kommuniserer sammen om fag, gleder og sorger? Jeg har inntrykk av det siste, og at fagets kjerne ikke er berørt.

Klimafornekterne snakker av og til om etikk og moral i den form av at de føler seg sensurert. Er det riktig å bryte seg inn hos andre? er det slik at fornekterne ser på diskusjonen om klima og klimaendringer som krig, og at i krig og kjærlighet er alt tillatt? Jeg mener at her har noen gjort grove overtramp i form av innbrudd, og at en høyverdig handling uansett ståsted er å ikke bruke dette uriktig skaffet materialet.

Er det tilfeldig at dette innbruddet skjedde nå? Nei om noen uker er forhandlingene i København i gang for fullt, og grupper med store resurser ønsker at disse skal feile. For å lansere en liten mot-konspirasjon: Er det klimaforskerne som har de største økonomiske incentivene i en klimadiskusjon, eller er det grupper som lever av å kunne sende ut drivhusgasser til atmosfæren?

###########Tillegg: Mediedekning
Nettavisen: 1, 2, 3, 4,
VG:
Dagbladet: 1
TU: 1

tirsdag 6. oktober 2009

Når forvirring blir hederstegn

Dagbladet rapporterer i dag at Nordmenn ikke tror på klimaendringene. I følge Göran Persson skyldes dette i hvertfall delvis at FRP aktivt går ut å sprer usikkerhet. Solvik-Olsen i FRP svarer med: "Det er viktig at vi jobber med å forstå driverne bak klimaendringene, og ikke lar oss rive med i skrekkpanikk."

Jeg er helt enig i at vi ikke skal la oss rive med i panikk. Det er selvfølgelig riktig at vi skal jobbe med å forstå driverne i klimasystemet, men måten FRP/Solvik-Olsen setter dette sammen på mer enn antyder at vi ikke kjenner klimasystemt. Her er det bare å sette seg med basis fysikk så kommer en frem til: "Jo, vi kjenner driverne i stor grad". Dette var noe Svante Arhenius dokumenterte faktisk CO2 evne til å øke drivhuseffekten på jorden for mer enn 100 år siden. Etter det har dokumentasjonen blitt klart forsterket, og en av de beste gjenomgangene er IPCC sin 4 hovedrapport. Istedenfor å fortsette å spre forvirring burde FRP sette seg ned og lese, samt bidra til en styrket norsk forskningsinnsats.

mandag 14. september 2009

Issmelting i Arktis

Da er det på tide å oppsummere årets smelteseong.

Ser en på isutbredelse, f.eks hos NSIDC, ser en at åretssesong ikke har rekordlite, dikke en gang 2 plass. Årets sesong havner omtrent midt mellom 2008 og 2005, det vil si en tredjeplass når det gjelder avsmeltetet areal. For meg er det mer overraskende at nordvestpasasjen ikke ble helt åpen, mend det har blitt kjørt lasteskip gjennom nordøstpassasjen.

Er det at 2008 og 2009 har større isutbredelse enn 2007 et bevis på at globaloppvarming har stoppet, og at vi nå gå mot kaldere tider? Ikke det jeg kan se. Forskjellen mellom disse årene skyldes mer at værsystemet i 2007 skøv isen sammen i områdene nord for Canada og Grønland, mens i de to påfølgende årene ble isen mer spredt utover i større områder.




Dagbladet

Godt valg i godt vær

I samarbeid med Astrid Rommetveit (NRK/yr.no) og Johannes Bergh (Institutt for samfunnsforskning) har jeg sett på om været har en påvirking av valgoppsluttningen. Vi starter med å se på de fem siste stortingsvalgene, og fannt et svakt signal. Etter en nøyere gjenomgang av valgene viser det seg at av disse var det bare var valget i 1989 som hadde en god representasjon av både tørt og vått vær. Dette ble koblet sammen data om valgoppslutning fra kommunedatabasen hos Norsk samfunnsvitenskapligdatatjeneste (Kan noen forklare meg hvorfor en må søke om tilgang til disse datasettene?). Valgoppsluttningen ble justert ved at forhåndstemmene ble fjernet. Videre ble det føorsøkt å justere for effekten av at det er færre som stemmer i nord enn i sør. Når ale justeringer var ferdige og en fokuserte på 1989 (og i en hvis grad 2001) fannt vi at regnvær på valgdagen trolig hadde en effekt på 1 - 2 prosentpoeng i valgoppsluttning. Dette er ikke mye, men vi må her tenke på at det er en marginal gruppe med velgere vi finner: de som ser ann været før de bestemmer seg. Saken er omtalt på yr.no

Uansett vær der du bor håper jeg du benytter stemmeretten din. Godt valg.

fredag 4. september 2009

I år som i fjor


Da er det ingen tvil, Nordøstpasasjen er åpen.

En rask titt på Cryosphere Today viser at isen har sluppet taket ved Severnaja Zemlja.

Det ser også ut som om der er farbart i Nordvestpasasjen, men israpporten til NSIDC Antyder at det kan være en liten ispropp sør for Victoria Island. Den breder og mer nordlige kanalen nord for Victoria Island ser også ut til å åpne seg.

Redigering: Ser at bildet fra Cryosphere today endrer seg til det dagsaktuelle. Jeg endrer ikke denne koblinge, så vi får leve med at bildet ikke matcher teksten etter hvert.

tirsdag 1. september 2009

Global avkjøling?

Til tider bringes en utflating av utviklingen i den globale temperaturen frem som et argument for at menneskskapte klimaendringer ikke er reelle. Jeg har tidligere kommentert hvor vesentlig denne "utflatingen" er fra mitt ståsted (Istiden neste?). Det er også mange andre som har jobbet med dette, og enkelte har publisert noe om det vitenskaplig. En av de mest leservennlige publikasjonene jeg har opplevd på lenge er fra Easterling og Wehner i AGU. (krever tilgang).

Easterling og Wehner har sett på både modeller og observasjoner. I begge datasettene finner de mønstre med korte perioder statistisk signifikant avkjøling både i fortid og fremtid. Disse periodene kommer midt inne i den lengre gjennomgående trenden med oppvarming. Ut fra dette kan en trekke den konklusjonen at selv om datasettene for øyeblikket viser en tendens til utflating kan en ikke trekke den konklusjonen at vi har begynt en periode med global avkjøling.

torsdag 27. august 2009

Partipolitikk og klimaendringer

I forbindelse med valget er det flere som har sett på hva de ulike politiske partiene har gjort av innsats eller hvilke meninger de har.

Når en ser gjennom disse undersøkelsene finner en i førsteomgang et klart mønster: Alle politiske partier, untatt FRP, tar advarslene fra klimaforskerne seriøst. Det er i raliteten kun nyanser i forskjell mellom partiene fra Rødt til Høyre, mens FRP fortsatt delvis fornekter at menneskeheten er med å påvirke klimasystemet.

Når det kommer til løsninger er det klare skiller i hva de ulike partiene nevner, og hvordan de nevner de ulike tiltakene, men her også er det kun små nyanser om en ser bort fra FRP. Randers har sett på gjenomføringsgraden fra de ulike partiene, og finner, ikke overraskende, at SV legger størst trykk når det gjelder denne delen av politikken.

Jeg vil avslutte dette innleget med å oppfordre alle til å benytte stemmeretten, og sette seg godt inn i sakene som betyr noe for en.



Omtale i media av disse og relaterte saker:

fredag 21. august 2009

Viktigheten av klimaendringer i ingeniøroppgaver.

Under et seminar om mulige norsk – russisk samarbeid i Arktis. Fokuset lå på ingeniørmessige (bebyggelse på permafrost, isingsproblemer o.s.v.) oppgaver. Her var jeg invitert til å holde et foredrag om klima og klimaendringer. Under veis i fordraget kom det en diskusjon om klimaendringene var menneskeskapte, eller om det var naturlige. Fra den Russiske siden ble det påpekt at det er store naturlige variasjoner på flere tusen års tidsskala, dette hadde jeg nevnt tidligere, men fra en nordmann kom det argumentet om at vi ikke skulle ha em global oppvarming på gang. Han trakk frem påstanden om at det ikke hadde vært en oppvarming de siste årene, dette har jeg omtalt tidligere her. Senere på kvelden kom vi i en diskusjon som er men prinsipiell viktig:

Er klimaendringer viktig for ingeniører?

I hans verden var klimaendringer ikke viktige, og jeg kan til en hvis grad si meg enig. Skal en bygge et kaianlegg med forventet varighet på et par dekader er det mange ting en kan gjøre for å sikre anlegget. Det viktigste en kan gjøre er å sikre at dagens standarder for anlegget blir fulgt. I overskuelig fremtid er byggefeil den største årsaken til skader. Deretter vil jeg påstå at mangelfull forståelse av lokalt vær og klima er en viktig årsak til skader. Her kan jeg trekke frem et eksempel på en vanlig feil. En kommune la for eksempel ut et boligfelt på 1980 tallet og kalibrerte håndteringen av regnvann (overvannsystemet) godt. På 1990 tallet bygges det så ut et nytt boligfelt i åsen ovenfor det gamle feltet, og overvannsystemet kobles inn i overvannsystemet i feltet under. Hver for seg er systemene godt kallibrerte, men når det øvre er koblet inn i det nedre blir det for mye vann for de eldre rørene å håndtere. Det som skulle vært gjort er selvfølgelig å reberegne hele systemt for å sikre at vannet blir transportert vekk fra området uten å gjøre skade.

Tilbake til spørsmålet om klimaendringer er viktige for ingeniører for å unngå problemer ser en klart at det første som må gjøres er å sikre at en følger dagens standarder, så sikre seg at informasjonen om vær og klima er oppdatert og at en ser hele annlegget. Når dette er gjort må en se på tidsskalaen, snakker en om et annlegg en forventer en endring i løpet av de neste 20 årene trenger en ikke å se på klimasignalet, men bygger en annlegg som en forventer lengre levetid på, for eksempel Operabygget, kan klimaendringer bli viktige. Bygger en et bygg med lang varighet nær sjøen må en se på farene om en øker vannstanden med det som forventes som følge av klimasignalet.

Varmt hav og tynn is

Nå er vi august, og en kan se hvordan året 2009 utvikler seg. Luften er den niende varmeste i henhold til NASA sine tall, men sjøen har aldri vært så varm. Det at havene er varme gir et sterkt klimasignal da havet har en mye tregere respons enn luften.


I Nord har det tæret godt på ismassene i år også. På bildet fra Cryosphere today til venstre kan en se at det nå er like før nord-øst pasasjen er åpen. Dette blir i så fall for andre gang i historisk tid, første gang var i fjord. Nord- vest pasasjen har også lrelativt lite is g vil trolig åpne seg i løpet av de kommende ukene frem mot isminimumm rundt 15 september. Det ser ikke ut til at årets isdekke vil bli det misnte i nyere tid, den tvilsomme rekorden har 2007.

tirsdag 11. august 2009

Bergen under vann!

Dette kunne vært tittelen på en skrekkfilm, desverre er det estimater på den reelle utviklingen.

Professor Helge Drange som leder Bjerknessenteret ved Universitetet i Bergen er en av de som kan klima og effektene på havet best, han har nå uttalt seg meget klart om hva han forventer av utvikling av klimaet i fremtiden (også i TU.no). Hva bygger denne uttalelesen på, og hvor sikker er den.

Det første en må ha klart for seg er at klimaet på jorden er i ferd med å endre seg raskt, og at menneskeheten er svært delaktig i dette. En referanse for dette er IPCC. Drange legger så estimatene for fremtidig klima, og ikke minst fremtidig havnivå, sammen eventuelle landheving i området. Ut fra dette kommer ha så frem til havnivå økning for for eksempel Bergen på 75 cm. At bergen er den byen som rammes hardest er pga. landheving siden siste istid.

Konklusjonen er enkel: En overskrift som kunne vært en skrekkfilm er en relitet for Bergen i løpet av dette århundret.


fredag 7. august 2009

Økende skepsis?

Bjørn Lomborg er kjent for å gjøre en karriere der han betviler at klimaendringene menneskepådrevne. I 2001 ga han ut boken "The Sceptical Envirnomentalist". I 2007 fulgte han opp med å si at verden har viktigere oppgaver enn å bekjempe den menneskeskapte klimaendringen. Nå har pipen fått en annen låt. Han sier nå at det ikke er noen vitenskaplig tvil om klimaendringene og menneskelige bidrag. Han ivrer også for å få en effektiv global avtale i København i desember.

Ut fra dette kan en vel trygt anslå at fornektelsen ikke øker over alt.
http://www.ft.com/cms/s/0/e2ff978c-82eb-11de-ab4a-00144feabdc0.html

Hvor blir isen av?

I VG i dag 7.8.09 står det en kort notis om at isbreer i Alaska raskt mister masse, dette føyer seg inn i en rekke rapporter de siste årene om at isbreer mister masse, noen eksempler fra forskning.no:
Når en sammenholder dette med hvordan isen i Arktis har trukket seg radikalt tilbake ser en raskt at det er store endringer i verdens ismasse. Årsaken er enkel: Det begynner å bli for varmt for mye av verdens is.

Konsekvensene av dette vil variere etter hvor en er i verden. For oss i Norge vil konskvensene bli relativt små, men f.eks. India vil få problemer med vanntilførselen i deler av året da det er isbreene i Hilamaya som er kilden til de store elvene.

Solen har skylden

Svensmark er en god forsker, som kan mye om solstråling og kosmisk stråling. Han jobber hardt med å bevise at det er variasjoner i kosmisk stråling som er hovedgrunnen til at klimaet på jorden har endret seg. Teorien hans, som jeg har forstått den, er at endret kosmisk stråling gir en endring i aerosoler, og måten disse fungerer som kondesasjonskjerner. Dette gir igjen en endring i hvordan solstrålingen slipper inn til jorden.

Svensmark med flere har nylig kommet met en ny vitenskaplig artikkel der de mener å vise at store eksplosjoner på solen påvirker skydannelsen på jorden signifikant. Dette skyldes at denne typen eksplosjoner minker mengden kosmisk stråling på jorden. Ser en nøye på resultatene og artikkelen, noe gutta i realclimate.org har gjort, finner en en del poeng som ikke Svensmark har tatt grundig nok. Et poeng er tidsfaktoren: det er en variasjon i areaosoler og vannmengde i skye 5 - 7 dager etter en slik hendelse. Dette bryter litt med skyfysikken, der det er klart at skyers levetid og respons til endringer kan måles i timer ikke dager: Forenklet kan en si at vanndamp som kommer inn i en sky nå har forlatt den om noen timer.

Et annet poeng Svensmark ikke kommenterer er at temperturendringer ser ut til å komme før endringer i kosmisk stråling, noe Erlykin med flere publiserte i januar. Erlykin viser at det er vell så sansynlig at den direkte effekten av endringen i solstråling ved denne typen eksplosjoner påvirker klimaet som at en indirekte effekt via kosmisk stråling er nøkkelen. Dette faller godt inn i en vanlig praksis om å holde teorier så enkle som mulig.

Et spørsmål som dukker opp er hvorfor Svenmark ikke har tatt med så mange slike hendelser som mulig. Her har Svensmark med flere satt opp et filter ut fra sine egne teorier (bassert på beregninger av ioniseringsevne), uten å teste mot de som fallt utenfor filteret.

Sist men ikke minst nevner ikke Svensmark at det ikke har vært en trend i kosmisk stråling de siste 50 årene, noe Rasmus Benestads figurmeteorologforeningen.no utmerket viser.


Saken som vist fra Svensmark er omtalt i Dagbladet.

torsdag 2. juli 2009

Hvem har lov til å prate?

Det er bred enighet om at forskning og fakta bør ligge til grunn for politikk, dette gjelder også klimpolitikk. For å kunne oppnå dette må forskere komme med sin informasjon til politikerne, denne informasjonen må bestå av kombinasjonene hva som observeres der ute, hvilken utvikling en ser for seg, årsakene til det observerte og forventede, og hvilke tiltak en ser for seg om en skal forhindre en uheldig utvikling.

Innen klimaforskning er et eksempel på fakta klimaendringene frem til i dag. Fremtidig utvikling vil typisk være resultater av projeksjoner med klimamodeller. Årsakesamenhenger går på grunnlaget i økte mendger drivhusgasser fører til økt global temperatur og omlegging av værsystemer. Tiltakssiden går på begrense utslipp og forebygge effekter.

Når vi som forskere gjør dette blir vi møtt med utsagn som: "Jeg trodde (kanskje litt naivt) at folk som Cecilie Mauritzen og Hans Olav Hygen skulle drive forskning og ikke politikk. Men her tar jeg altså feil." (Respons nummer 10 av Trygve Johansen). Nå nylig har Stormberg-gründer Steinar J. Olsen uttalt seg kritisk til oljeleting i Lofoten. Noe av responsen han fikk er "Jeg har vært begeistret for Stormberg-produktene, har kjøpt litt av det, men dette syntes jeg ikke noe om. Jeg synes bedrifter bør holde seg til det de skal drive med, ikke involvere seg i politikk." (Kommentar av Robert).

Skal en ta essensen av det de to sier er at forskere ikke skal informere om det de vet, og at foretningsfolk skal holde seg unna politikk. Med andre ord skal de som kan noe, eller har penger og makt til å påvirke, holde seg langt unna de arenaer der en påvirker. Her er jeg fundamentalt uenig. Jeg mener at om en har god kunnskap om et tema skal en dele dette med alle, og at det er meget prisverdig at forettningsfolk som Steinar J. Olsen tar aktiv del i samfunndebatten.

fredag 26. juni 2009

Begynner det å røre seg?

For oss som følger klima og klimautviklingen fra et vitenskaplig ståsted er det til tider ovveraskende å se mangelen på handling. Det er nå snart 20 år siden IPCC kommed sin første rapport, det er også lenge siden det ble vedtatt i norsk storting at vi skulle senke utslippene av drivhusgasser. Det vi hittil har oppnådd er en økning i utslippene som overstiger alle scenarier for fremtiden.

I disse dager har det begynt å skje noe. Først slapp klimatilpsningsutvalget sin rapport om klimaet i Norge. I dag, 25.06.09, slapp lavutslippsutvalget sin rapport. (Omtalt her og her).
Hovedkonklusjonen til lavutslippsutvalget er at vi kan halvere energibruken innen 2040. dette oppnås mye gjennom å senke energibruken i byggninger, både nye og gamle. Et av tiltakene for byggninger er å standardisere alle nybygg til passivhus innen 2017. Her kan en komme inn med utfordringen til Stordalen. Responsen til Stordalen viser også litt av problemet: Det er en byggherre, en annen byggeier, og en tredje som bruker bygget. Byggherre vil levere bygget så billig som mulig til byggeier, som vil ha lave utleiepriser, men brukern sitter med energiregningen. Innsatsen som blant annet Sintef gjør for passivhus vil forhåpentligvis gjøre passivhus billigere og dermed mer attraktive. Forløpig møter byggebransjen det hele med en hvis skepsis.

Internasjonalt jobber nå Obama hardt for å få en klimalov i USA, og ser en hans innsats i kontrast til forgjengeren er dette et stort lyspunkt.

Alt i alt ser det ut til å skje noe, men om det monner får våre barnebarn bedømme.

Oppdatering:
Det er et historisk gjenobrudd når USA har vedtatt stor reduksjoner i CO2 utslipp, det går ikke lengre å gjemme seg bak at USA ikke gjør noe. (også omtalt hos VG)

Oppdatering 2:
Sverige overtar formannskapet i EU til høsten. Dette lover bra for klimaet sin del. Sverige har stått frem som et land som har klart å begrense utslippene av drivhusgasser, og reinfelt kommenterer alt før tiltredelse at klima blir en av de viktigste arbeidoppgavene til høsten. Dette henger nok også sammen med forhandlingene i København til høsten.

Problemet 90/20

Advarsel, innlegget under kommer til å forholde seg meget omtrentlig til fakta og kunnskapsforståelse.

Når en jobber med et fagfelt vil en raskt oppnå en forståelse av hvor vitenskapsfronten er, og hvor de store usikkerjetene er. Når dette er sagt har historien vist gang på gang at vitenskapen har blitt overrasket av ny kunnskap.

Hvis vi går tilbake til den første utsagnet, at en som jobber i et fagfelt vet omtrent hvor mye vi kan innen fagfeltet. For å sette omtrentlige tall på det så er kunnskapen innen et tema 90% utforsket. For å fortsett forholde meg til tall på en omtrentlig måte så er kanskje gjennomsnittskunnskapen i folket 20 %. Med disse tallene vil en fagperson ha 70 prosentpoeng bedre forståelse av fagfeltet en som ikke jobber med faget. Og her kommer utfordringen med 90/20. det vitenskaplig pennede området ligger fra 90% og oppover. Når en skal ut å snakke om kunnskapen innen sitt fagområde er det mye mer spennede på prate om hva som skjer i forskningsfronten, om hvilke usikkerheter det fortsatt er i faget, om hvor fagpersoners meninger spriker da de ennå ikke har utforsket den lille grenen av fagfeltet, enn å gi et godt og solid bilde av den kunnskapen som er sikker. Mye av dette skyldes nok at den sikre kunnskapen ofte tas for gitt da den ligger som basis og nærmest selvfølgeligheter innen fagfeltet.

Hvis vi nå vender blikket mot et fagfelt jeg kjenner brukbart, klimaforskning. Her kan vi for eksempel se på hvorfor økningen i CO2 vil gi økt drivhuseffekt. Grunnlaget for dette ligger ikke i samvariasjonene mellom CO2 i atmosfæren og temperatur. Grunnlaget ligger i strålingsfysikk, i hvordan ulike molekyler absoberer ulike deler av strålingen. Og hvordan økning i antallet molekyler vil medføre en økning i absorpsjonen. Dette er desverre fysikk de fleste ikke husker fra skoledagene, mens forskere innen feltet kjenner dette som basiskunnskap. Utfordringen her blir å formidle dette på en måte som gjør at folk ikke trenger dr grad i fysikk for å forstå det.

Et annet eksempel der en nærmer seg 90/20 problematikken ennå bedre er formidlingen av resultater fra klimamodeller. Vi vet nå at jorden blir varmere. Vi vet at det i Norge kommer til å komme mer nedbør. Vi vet også at det er store sprik mellom de ulike klimamodellene om hvordan de regionale effektene av endringen slår til. Spørsmålet er hva som er viktigst når en for eksempel holder populærvitenskaplige foredrag. Skal en her fokusere på de to første punktene, økt temperatur og økt nedbør? Eller fokusere på det siste, stor sprik mellom modellene? Her vil jeg si at en har informasjon på ulike nivåer. den første biten er innefor 90% vi vet, og mye i området 20 - 90, mens den siste legger seg rundt forskningsfronten. Ut fra denne forenklede virkelighetsforståelsen mener jeg at dette er et eksempel på to nivåer i kunnskap: Det første nivået er økt temperatur og økt nedbør, men nivå to er usikkerheten og ulikhetene i modellene. De aller fleste som ikke jobber med fagfeltet trenger en god forståelse av nivå en og hvordan vi kommer frem til denne kunnskapen før vi begynner å diskutere usikkerheten og det vitenskaplige spriket i forskningsfronten.

For å si det på en annen måte: Når du kan 20 % og jeg kan 90% hvorfor skal jeg bruke mye tid på å snakke om det jeg ikke vet, mens vi kunne hatt en bedre samtale om det jeg vet?

torsdag 25. juni 2009

Klima i Norge 2100

Det er nå lagt frem en ny rapport om fremtidens klima i Norge: "Klima i Norge 2100". Rapporten gir en god oversikt over klimautviklingen frem til i dag, og forventet klimautvikling for dette århundret. Dette er ikke akkurat lystig lesning. Mer om arbeidet og bakgrunne for arbeidet finner du på http://nou-klimatilpassing.no.

Rapporten gir et godt bilde av klimaet i Norge i dag, og hvorden klimaet har utviklet seg frem til i dag. F.eks ser en i figur 3.1.2 temperaturen i Norge nå er over en grad over Normalen, eksempler på hva dette fører til er ifinner en videre ved at vekstsesongen i Oslo og Bergen har økt med ca 30 dager. Og at permafrosten i fjellheimen har blitt klart varmere. Tilsvarende finner en i figur 3.1.8 en betydelig økning i nedbørmengden i Norge, noe som delforklares med en økning i de kraftigste nedbørhendelsene.

Noen av hovedfunnene for hvordan kimautvikling vi kan forvente er:
  • Temperaturstigning på 2,3 - 4,6 C
  • Nedbøen øker med 5 - 30 %. Enkelte områder vil oppleve sesongmessig økning på intill 40 %, dette gjelder spesielt vestlandet.
  • Snøsesongen langs kysten kuttes med 2 - 3 måneder, samtidig som vekstsesongen øker tilsvarende.
  • Havnivået vil stige med 40 til 70 cm etter hvor en er i Norge.
  • Havet vil forsures betraktelig
Går en rapporten etter i sømmene finner en helt sikker punkter med store usikkerheter, men alt i alt gir nok rapporten et godt og realistisk bilde av norsk klima i fortid, nåtid og fremtid.

(Saken er omtalt i flere avsiser som Dagbladet, Teknisk Ukeblad og Dagsavisen )

Oppdatering:
Erik Solheim sin respons dekker rapporten ganske bra: Dette vil gi et helt annet Norge. Så nå får vi håpe at han eller hans etterfølger som miljøverminister klarer å infri noen flere miljømål.

tirsdag 26. mai 2009

Bibelske katastrofer

Nylig har det vært et hvist oppstuss i media over at Solheim sa "Klimaendringene kan påføre oss Bibelens plager". (VG, VG, Vårt Land, Teknisk Ukeblad) Grunnlaget hans for dette er at temperaturen kan stige med 4-5 grader Celsius dette århundret.

Ser vi etter på hva forhistorien har lært oss kan en raskt slå fast at dette vet vi ikke. Ser vi temperaturutviklingen må vi 100 000 år for å komme opp i en temperatur som var 1 grad Celsius varmere enn i dag. Etter det har det vært som i dag eller kaldere. De bibelske katastrofene i det gamle testamentet kan peke på en periode for 6-7000 år side som var relativt varm, det vi si omtrent som i dag, eller det kan være andre naturlig sammenfallende hendelser i milleniene før Kristus.

En annen viktig forskjell mellom dagens verden og den før kristelige verdnen er sårbarheten vi har som følge av befolkningstetthet og infrastruktur. Går vi tilbake til år null var den menneskelige befolkning på jorden ca 200 millioner, i dag er vi ca 7 milliarder. I tillegg har vi bygd en infrastruktur ut fra dagens klima og dagens vannstand. Hever vi den globale temperaturen med 4 - 5 grader Celsius vil den globale vannstanden stige drastisk, hvor raskt det vi skje avhenger av stabiliteten til blant annet Grønland. I tillegg vil værmønstrene i verden endre seg, en mulig effekt er at dagens trekk i været vil forsterkes: I praksis betyr dette at dagens ørkner vil utvide seg, områder som rammes av flom i dag vil kunne rammes hardere i fremtiden. Når det gjelder matproduksjonen er det enkelte områder i verden, f.eks. midtvesten i USA, som vil tørke ut, og jobben med å skaffe mat, til en befolkning på 10 - 15 milliarder mennesker i slutten av århundret, blir svært vanskelig.

Når det gjelder de bibelske plagene, bortsett fra syndefloden, kan det se ut til de var lettere å håndtere enn fremtiden utfordringer. Etter som sitater fra store verker er sentral i denne saken, vil jeg trekke frem Blodsrtupmoen i Flåklypa grad prix: "Time will show"

fredag 15. mai 2009

Istiden neste?

I enkelte diskusjoner kommer påstanden om at det blir så mye kaldere opp, blant annet i Stordahl sitt innlegg i forskning.no. Denne påstandens bygger på to deler: Sola har liten aktivitet, og temperaturen har tilsynelatende flatet ut. Dette brukes videre som et argument for at klimaprojeksjonene skal være feil. Jeg kommer her ikke til å gå inn på klimaprojeksjoner i denne sammenhengen, det gjør realclimate utmerket.

Når det gjelder solen har den utvilsomt en periode med lav aktivitet. Solsyklus 24 har ennå ikke kommet skikkelig i gang, og det blir spennede å følge utviklingen her.

Når det gjelder temperatur er det først viktig å ta innholdet i denne artikkelen av David R. Easterling og Michael F. Wehner inn over seg. I denne artikkelen viser deat den årlige variabiliteten overstiger klimasignalet slik at det blir statistisk feil å se på trender over så korte tidsrom som de siste årene (påstanden er at de siste 5 - 10 årene viser en klar avkjøling). Nå skal jeg alikevel gjøre det for å se etter om vi er i en unik situasjon. Til det bruker jeg land-ocean indeksen til GISS og HadCRU3v fra Hadleysenteret. Jeg bruke lineær regresjon i R for å finne den lineære trenden i temperaturen over ulike tidsintervall.

Antall årFra årTil årCelsius/årCelsius/år
GISSTEMPHadCRU3v
520042008-0.031-0.014
620032008-0.025-0.011
720022008-0.019-0.010
820012008-0.011-0.002
9200020080.0020.012
10199920080.0070.019
15199420080.0140.018
20198920080.0180.019
25198420080.0190.019

Som en ser er det en svakt nedadgående tendens for de siste årene. Plotter en f.eks opp trenden over 8 år, det vil si at hver strek i figuren representerer en trend på 8 år, får en følgende bilde. Blå streker viser avkjøling, mens røde streker viser oppvarming. Datasettet i bildet er HadCRU3v.
Ser en nøye etter på bildet finner en at det siden 1970 er en nedadgående trend i følgende åtte års perioder:

Fra årTil årCelsius/år
20012008-0,011
19871994-0,007
19791986-0,010
19701977-0,003

Som en ser kunne en i 1986 påstått at temperaturen var fallende med like stor styrke som en påstår det i dag. ser en derimot på datasettet ser en raskt at dette ikke er sant, men kun et utslag av naturlig variasjon. 

Hva kan vi lære av dette i dag? Kanskje at en skal vente noen år med å fastslå at trenden er snudd?. Videre er det viktig å lete etter gode robuste fysiske forklaringer på eventuelle endringer i trenden utover naturlig variabilitet. 

tirsdag 12. mai 2009

Partipolitisk miljøpolitikk

I oppkjøringen til valgkampen krangler nå FRP og SV om hvem som har beste miljøpolitikk. Når det gjelder klima og tiltak for å få ned klimautslippene har de en klart ulik profil. FRP har endelig innrømmt at det er en menneskelig del i global oppvarming, for bare et år eller to siden trakk de dette i tvil. (Ser du i programmet til FRP finner du fortsatt rester av fornektelse). Nå vil 
Til sammenlikning er SV program innen klima her. En rask gjenomlesning av teksten ser de tilsynelatende like ut. Går en i detaljer ser en at FRP starter med å så tvil om det er noe å jobbe med, deretter kommer de opp med en rekke ikke forpliktende tiltak: De vil oppfordre til, tilrettelegge for osv. Her er SV mer konkret og stiller sterkere krav. SV vil for eksempel skru ned på utvinningahastigheten av olje og gass, mens FRP ikke vil regulere dette.

Om 10 år vil det bli interresant å se om vi har lagt om noe som helst, slår for eksempel anslaget om 50% miljøvennlige personbiler til vi dette bety store reduksjoner i utslipp fra husholdningene. For å få til dette kreves to tiltak: Standardisering av lading/påfyll og en utbygging av infrastruktur så det er mulig å benytte bilene like enkelt som bensin/diesel biler i dag.

tirsdag 5. mai 2009

Den Grønne ledertrøya

EBL kom 4.5.2009 med en rapport kallt "Den Grønne ledertrøya". I likhet med Jørgen Randers rapport fra tidligere i år viser EBL at Norge ganske enkelt kan raskt kutte sine utslipp. 

Randers sine 5 hovedpoeng var:
  • Fase ut oljefyring
  • Elektrifiser 20 % av personbiltrafikken
  • Elektrifiser 25 % av olje og gassvirksomheten offshore
  • Installere karbonfangst og lagring på seks industrielle punktutslipp
  • Intensivere arbeidet med energieffektivisering.
EBL sine hovedpoeng er 
  • Energibruken må dekkes opp slik at bare CO2 fri energi leverse brukerne
  • I petroleumssektoren og personbilsektoren vil elektrifisering gi vesentlig høyere energieffektivitet
  • Energieffektivisering av bygg er viktig, men trenger tid.
  • Det må forskes på hvordan en kan få ned karbonutslippene fra transportsektoren
  • En styrking av elnettet er viktig for å kunne lever den nødvendige strømmen.
  • Kjente teknologier inne de ulike sektorene kan ta oss til 90 % av kuttene for å komme ned til 2 tonn per innbygger.
Som en ser er begge rapportene, ikke overraskende, enige om de viktigste tiltakene. En kan også legge merke til at kvotehandel ikke er på listen over viktige poenger fra noen av rapportene, og da er det kanskje ikke så farlig at Australia har utsatt sitt program for kvotehandel


OPPDATERING:

Bellona har nå hevet seg på og lagd en rapport der de viktigste tiltakene blir trukket frem. Hovedpunktene her likner de to andre og er:
  • Elektrifiser bilparken
  • Mist 10% biobrensel i alt brensel
  • CO2 fornd og strenge krav til skpis og ferjerafikk.
  • Minst 73 % fornybar energi innen 2020
  • Fond på 10 milliarder for å stimmulere industrien
  • Elektrifiser oljevirksomheten
  • Fase ut oljefyring

torsdag 30. april 2009

Hvor er nødbremsen?

I Nature har det nå kommet to uavhengige studier for hva som skal til for å stoppe oppvarmingen ved 2 grader globalt. (Allen et al og  Meinshausen et al) Konklusjonen er lik for begge: Kraftige begrensninger i utslipp nå. Utslippene må kuttes med 80 % innen 2050 (Mer detaljert kommentar på realclimate.org og forskning.no). Dette er for å unngå en stigning over 2 grader. Nå er det stemmer fra øystater rundt i verden som begynner å si at vi skal prøve å stoppe på 1,5 graders oppvarming, dette vil kreve ennå mer radikale tiltak. Under møtet i Tromsø kom Gøran Persson med et av de klareste utsagnene: Hvorfor gjorde du ikke noe, bestefar? Og Al Gore oppfordrer fortsatt til kutt.  

Samtidig som det diskuteres og forhandles i Tromsø kommer det ytterligere tegn på at klimaet er i ferd med å endre seg, et eksempel er kollapsen av Wilkins Ice shelf. Vi får håpe politikerne tar noe av dette inn over seg. Enkelte tegn tyder på at noe kanskje skjer, f.eks begynner Storbritania å stille krav om CO2 håndtering

onsdag 29. april 2009

Sot og korte liv

I klimadebatten er det stort sett CO2 som nevnes. Det mange ikke er klar over er effekten av andre gasser og sot.

Utover utslipp av CO2  sender vi ut svært mange gasser som forsterker drivhuseffekten. Mange av disse gassene påvirker drivhuseffekten mer enn CO2, men de har ofte en kortere livssyklus i atmosfæren. Om vi ønsker å begrense oppvarmingen vil en kunne få en rask effekt av å kutte i disse gassene.

En annen påvirkning av kortere livssyklys enn for eksempel CO2 er sot. Når en observerer snøsmelting om våren ser en at snø med f.eks. sand smelter raskere enn ren hvit snø. Nå er det slik at store områder i verden er ikke snøen like hvit og ren som før, faktisk er det observert sot fra menneskelige utslipp både i Hilamaya og Arktis. Dette medfører at snømassen absorberer noe mer av den inkomne solstrålingen, og dermed smelter litt raskere. Her vil en kunne bremse nedsmeltingen av snø og is noe om en får begrenset utslippene av sot.

(Oppdatering: Dagbladet og Teknisk Ukeblad har lagd en sak på dette og VG dekker Gores besøk i Tromsø men trekker ikke frem sot.)

tirsdag 28. april 2009

Isfritt

Ola M. Johannessen uttaler til VG at en forenklet statistisk modell for isutbrdedelse i Arktis og CO2 i atmosfæren gir at arktis er isfritt i løpet av dette århundret. En slik uttalelse gir grunnlag for å ta en rask titt på isen Arktis.

De to beste nettstedene, så vidt jeg vet, for å observere isen i nord er Cryosphere today og NSIDC. Begge steder viser gode bilder på nåtilstanden i Arktis, og endringen siden 1978. Valget av 1978 skyldes at det året kom de første satelittene som kan brukes til isovervåkning. Sentrene har valgt en noe ulik analysemetode, og krav for å kale det isdekke, så absoluttverdiene i areal avviker noe. Felles for begge sentre er en klar nedgang i isdekke i perioden. Tallene fra Cryosphere today viser at sommerisen i Arktis dekket ca 5,5 millioner kvadrat kilometer i starten av perioden, mens 2007 og 2008 hadde knapt 3 millioner kvadrat kilometer i utbredelse. Det blir svært spennde å se hvor mye is som smelter i årets sesong. Sansynligheten for at det blir lite is er stor da mye av isen i arktisd er relativt tynn (bare 1-2 vintre). Det vil ikke overraske mye om vi kommer ned mot fjorårets tall.

Når det gjelder fremtiden for isen er det fortsatt mye usikkerhet. Om Ola M Johannesen sin enkle modell er god nok vil vi se en rask avsmelting. Klimamodellene har desverre ikke god nok isdynamikk, og gir trolig en noe treg avsmelting av sjøisen i nord. 

torsdag 23. april 2009

Dagliglivets klimavalg

Hver dag møtes vi med utfordringer om hvordan få familielivet til å henge sammen. Det er jobber som bare går litt over tiden, speidermøter rett etter jobb, fotballtrening osv. I tillegg bør en prøve å minske den negative miljømessige påvirkningen. En har jo her et håp om at regjeringen vil hjelpe til og gå forran med et godt eksempel, men der skjer ikke alltid. 

I teknisk ukeblad ser jeg at transporten ved klimamøtet og ministermøtet i Tromsø skal håndteres av Oslofirmaet OMT limousine. Ikkebare skal firmaet ta seg av bestilling o.l., men de sak faktisk skipe sine egne biler til Tromsø. Dette skal gjøres ved at bilene kjøres til Trondheim, før de skipes videre med Hurtigruta. I saken hører det med at et Tromsøfirma har tilstrekkelig med Lexus hybrid biler klar til bruk i Tromsø. Når Jan Erik Jensen ved OMT sier at bilene deres er tre ganger så miljøvennlige som Lexus alternativet kan dette enten skyldes en av fire ting: Missforståelse (han snakker om nye dieselmotorer og partikkelfiltre), at han ikke har regnet transporten til og fra Tromsø inn, at han bevist villeder, eller at bilene er så mye mer miljøvennlige at transporten kompenseres av det. Uansett har jeg sendt et spørsmål til OMT 23.04 om hva han bygger påstanden på. Når det gjelder statens valg av OMT skjuler de seg bak rammeavtale. 

Nå er ikke saken av de største egentlig, men den står frem som en illustrasjon på hvor lett det er å ta et miljømessig dårlig valg. Her kunne regjeringen for eksempel satset på elbiler som en markering av "det store elbilåret".

OPPDATERING:
OMT svarte raskt med denne teksten:

Hei Hans Olav,

Nå er ikke alt som står på trykk nødvendigvis slik det ble sagt.

Jeg har aldri sagt at en lexus forurenser 3 x mer en en av våre biler. Jeg konkretiserte aldri dette.

Ønsker du å vite hva jeg sa, så er du hjertlig velkommen til å ringe meg, det kan være av interesse for deg. Vårt selskap har en sterk miljointeresse og bidrar der hvor vi kan.

Ser frem til en samtale med deg.

Mvh

Jan-Erik, OMT


onsdag 22. april 2009

Elgjakt uten elg

At temperaturen i Norge og verden har endret seg de siste 10 -årene kan vi uten tvil slå fast. Om du er i tvil kan du sjekke grafikken hos Meteorologisk institutt. 2008 var for eksempel i Norge drøyt 1 grad Celsius over normalen. Men er en grad dramatisk, og hvilke følger får dette?

For oss som er glade i å gå på ski betyr dette at skisesongen blir kortere, mens båtfolket gleder seg over tidligere vår. I naturen kan det komme dramatiske effekter av et varmere klima, og overskriften anntyder en mulig fremtid.

Før vi kan gå inn på effekten må vi ha noen fakta om elgens biologi klare. Det første er at det, ikke overraskende, er en veldrfinert periode mellom brunst og kalving. Det vil si at det går et gtt antall måneder mellom parringen, og kalven kommer ut. Fra gammelt av er denne perioden tilpasset klimaet så kalvene kommer når maten er på sit beste. Maten til elgen er på sitt beste når nye skudd nettopp har sprunget ut. Det som historisk har styrt elgen til dette er at brunsten trigges av at temperaturen kommer ned i en passe lav temperatur om høsten. 

Når det gjelder klimaendringene finner vi at høsten starter litt senere, og våren komer noe tidligere. Det er snakk om en måned til noen uker som vinteren allerede har krympet i begge ender, og tilsvarende må vi vente at vinteren kuttes en måned eller to i løpet av dette århundret. Når elgens brunst er temperaturstyrt, vil det medøre at elgen parrer seg senere om høsten. At våren kommer tidligere vil medføre at planter skyter knopper tidliger. En senere parring, kombinert med tidliger knoppskyting vil medføre at når kalvene kommer vil våren har kommet litt for langt til at dette er den beste tiden for elgen. En vil derfor oppleve at elgen får dårligere kår i de tradisjonelle elgområdene, og at elgen må trekke noe høyere til fjells får å få gode forhold. Dette vil resultere i at elgen kan komme til å trekke bort fra lavlandet, og at en del områder vil kunne få nedgang i mengden elg.

Noe mer informasjon om dette på yr.no

mandag 20. april 2009

Olje og gass er ikke et klimaproblem

Overskriften er sammendraget av en påstand av Erna Solberg, mer eksagt sier hun: "En av de store feiltolkningene i Norge er at olje- og gassvirksomheten er et klimaproblem. Det er det ikke." Hennes påstand er at nork olje og gass fortrenger kullkraft. Dette er en påstand som, så vidt meg bekjent, ikke er dokumentert. Det som derimot er dokumentert er at mange land jobber meget aktivt med å skaffe seg tilstrekkelig med energi. I denne kamem brukes de enegikildene de kan skaffe seg. En forlengelse av den tankegangen er at norsk olje og gass gir mer energi på markedt, noe som vil senke prisen. Lavere pris stimmulerer ikke til enøk og utbygging av miljøvennlige energikilder.

Nå er ikke Erna den eneste som har vært ute å snekket, eller ikke snakket, om miljø og klima. Jens Stoltenberg viet merkbart liten tid til klima i sin tale. Sakset fra Dagbladets dekning:

"Dette sa Jens om klima og miljø:

• Nye bedrifter og ny teknologi gir ikke bare nye arbeidsplasser. Det gir også et renere miljø. Omstillingen som vil følge av det økonomiske tilbakeslaget gir oss muligheter til å skape mer miljøvennlige bedrifter. Mer miljøvennlige arbeidsplasser. Den muligheten skal vi gripe.

• Vi mente alvor da vi på vårt forrige landsmøte vedtok overoppfyllelse av Kyoto-forpliktelsene og at Norge skal bli et karbon-nøytralt land. Oppgaven er ikke å velge mellom arbeid eller miljø, oppgaven er å forene arbeid og miljø, sa Jens Stoltenberg."



 Vi får håpe han, og andre politikere, reelt begynner å jobbe med å minke utslippene av drivhusgasser. Innsatsen har vært så laber at selv LO ønsker en større satsing på fornybare energiresurser.

torsdag 16. april 2009

Hvorfor 2 grader?

I det siste har det dukket opp flere artikkler i media som adverer mot at vi ikke klarer å forhindre en oppvarming over 2 grader. (Dagbladet og VG har to eksempler), men hva er så farlig med 2 grader, hvorfor ikke prøve å stabilisere på 3 eller 4 grader.

Utfordingen er at kommer klimaendringen for langt kommer vi over i et selvforsterkende system. Det er mange grunner til dette, og noen eksempler er: 
  • Smeltende tundra: Smeltende tundra vil firgjøre store mengder Metan. Metan er en mye mer effektiv drivhusgass enn CO2. I tilleg er det ikke på langt nær så mye Metan som CO2 i atmosfæren noe som vil gi en raskere effekt ved økning av Metan.
  • Regnskogen i Amazonas kan dø: I 2005 var det sterk tørke i Amazonas, noe som raserte store arealer med regnskog i skogbranner. Kommer den globaleoppvarmingen tilstrekkelig høyt kan en risikere en større tørke som utrydder store deler av Regnskogen i Amazonas.
  • Snøen og is forsvinner: Blir det mindre snø og is, spesielt i sommerhalvåret, vil absopsjonen i nord gå kraftig opp noe som vil medføre ennå raskere avsmeliting av is og snø i Arktis.

Nei til global oppvarming

Eirik H. Devold setter frem en del påstander i Hallingdølen 07.04.09 angående klima og klimaendringer. Til det kan en svare at en uriktig påstand ikke blir rett om den gjentas. Under vil argumentene til Devold belyses i en vitenskaplig sammenheng.

Devold har helt rett i at solen er den store varmovnen vår, og at samspillet mellom jordens bane og solen utstråling gir klare sporbare effekter på den globale temperaturen. Devold unngår å nevne at det ikke er noen variasjoner i solinnstrålingen, solflekker, eller kosmisk stråling som kan forklare den observerte globale oppvarmingen for de siste 10-årene. At vi har lav aktivitet på solen nå, og om vi får en lite aktiv solsyklus, kan dette gi et utslag i form av en mindre fremtreden oppvarming for det neste 10-året. Om vi så går inn i en mer normal solsyklus etter det vil vi bare ha oppnådd en liten utsettelse på de menneskepådrevne klimaendringene.

Devold kommer trekkende med et av favoittargumentene til personer som fornekter at CO2 og andre drivhusgasser skal kunne påvirke klima: selvregulering. Påstanden er at økte mengder CO2 skal fanges opp av havet og avsettes sammen kalk. Påstanden går videre at observerte økninger i CO2 skyldes at havet avgir CO2 til atmosfæren. Om dette stemmer bær en kunne måle minkende konsentrasjoner av CO2 ved havets overflate. Måleserier fra Nord-Atlanteren og Stillehavet viser derimot økning av CO2 i overflaten, og en mindre økning av CO2 nedover i vannmassene. Denne observerte endringen i CO2 skyldes at CO2 blandes ned fra atmosfæren, og ikke at havet avgir CO2 til atmosfæren.

Når det gjelder strålingsfysikk viser Devold en svært manglende forståelse. Han påstår kategorisk at en økning i CO2 ikke vil ha noen betydning da all stråling i de bølgelengdene CO2 er aktiv alt observeres. Her har Devold rett i en meget forenklet forstand. Han har rett i at strålingen fra jordoverflaten stort sett absorberes, men han nevner ikke to endringer økt CO2 vil medføre. Den viktigste er økningen i reabsorpsjon. Reabsorpsjon vil si at energi absorbert i et CO2 molekyl sendes ut, for så å bli absorbert en gang til. Når energien sendes ut på nytt er det to viktige faktorer: energien vil kunne gå i alle retninger, og bølgelenden på den utsrålte energien er den samme som de bølgelendene CO2 absorber. Dette vil si at stråling på vei ut fra jorden kan sendes tilbake mot bakken, og det er en økt sjanse for at den absorberes på nytt. Den andre effekten er ”spektral broadning”, det vil si at CO2 kan absorbere noen flere bølgelengder. En økt mengde CO2 i atmosfæren vil med andre ord medføre at energien bruker lengre tid til å unnslippe fra jorden.

Sist men ikke minst påstår Devold at vi har en global avkjøling. Dette er uriktig. Riktignok er det få, til ingen av årene etter 1998 (Her spriker de ulike globale datasettene noe) som har vært varmere enn 1998, men ser en på de ulike globale datasettene som de foreligger finner en raskt at de varmeste årene de siste 150 år, bortsett fra 1998, har kommet etter tusenårsskiftet.

Etter å ha sett Devolds artikkel i en vitenskaplig sammenheng er konklusjonen klar, enten har han blitt lurt, eller så har han missforstått. Hvis en derimot følger vitenskapen finner en at Norge, og verden, må belage seg på store klimatiske endringer om vi ikke gjør noe. Setter vi derimot inn tiltak kan vi avverge de mest ekstreme effektene.

---

Ser at FRP kritiserer en kurs innen klima og klimaendringer for lærere før det er avholdt. Nå bærer vel FRP sin interne skollering mer preg av propaganda mot menneskelig påvirkning av klimaet. FRP prøver å late som om IPCC sitt arbeid er faglig tvilsomt, når fakta er at få ting er så godt faglig fundamentert som IPCC sitt arbeid.

onsdag 1. april 2009

Før "Aftermath"

Som tidligere omtalt så jeg en episode i serien "Spooks" der økoterorister krevde offentliggjøring av dokument med Storbritanias strategi før, under og etter en kollaps i veden grunnet klimaendringene. DN magasinet 21/22 mars har en lang artikkel kallt "Drivhuseffekten". Her viser de hvordan Arbeiderpartiet, med Jens Stoltenberg i spissen, har vær pådrivere for å skape et globalt kvotemarked for CO2. Spesielt skal de ha vært pådrivere for det som nå heter CDM (I CDM kan en kjøpe klimakvoter ved å gjøre tiltak hos fattige land). 

På papiret kan det se ut som om CDM er en god miljømessig løsning, og kanskje Stoltenberg med flere bør berømmes? I Artikkelen til DN trekkes det frem en annen grunn til dette enn et miljøengasjement. I følge artikkelen er strategien å utsettet tiltakene i Norge så lenge at vi kan utvinne all den oljen vi klarer før reelle begrensninger når oss. Dette betyr at Norge benytter en fasade av et miljøengasjement til å rettferdiggjøre en politikk bygd på store og økende utslipp. Et eksempel er at målene innen biodrivstoff er så lave at målene alt er nådd. Det personlige engasjementet på stortinget virker heller ikke påtagende. (også omtalt hos Dagbladet). Et forslag kan være at politikerne tar en titt på Asbjørns klimapåske.

Nå er det ting som tyder på at næringsliv og et økende antall mennesker begynner å ønske en endring. StatoilHydro og Statkraft bygger en stor vindpark i England (også hos tu.no ). De gjør nok dette for å tjene penger, men ingen ting er bedre enn at miljø og inntekter kan trekke i sammen retning. Millioner av mennesker markerte Earth hour ved å skru av lyset i (minst) en time. strømleverandørene målte effekten til tilsvarende 2,6 millioner slukkede pærer. b

At effekten av klimaendringer nå begynner å gjøre seg gjeldene er det ikke noen tvil om. Australia har for eksempel opplevd to kraftige hendelser, først tørke og brann, og nå flom. Ingen vil kunne si at disse hendelsene er en følge av klimaendringer, men de passer inn i et mønster. Et annet sted der klimaendringene er tydelige er i arktis, her har isen gått drastisk tilbake

onsdag 25. mars 2009

Vårt valg

Al Gore kommer med en ny bok: «Our Choice» - Vårt valg. Navnet på boken gir en grunn til å se på hvilke valg vi gjør. Synovate, sammen CICERO, har lagd "Den store Norske miljø og klimaundersøkelsen" (Desverre koster selve rapporten penger). Her har de sett på hvor villig folk er til å gjøre miljømessige riktige valg i hverdagen. Hovedkonklusjonen er at rundt halvparten av befolkningen i større eller mindre grad mener de gjør miljømessig riktige valg i hverdagen.  De har kombinert informasjonen om dette med annen demografisk informasjon. Her finner en at de som er mest villig til å gjløre miljømessige riktige valg i hverdagen er yngre kvinner med høy utdanning, mens yngre menn med lav utdanning er minnst villig til det. Ser en partipolitisk på det kommer miljøengasjementet størst ut blant SV velgere, mens FRP velgere ikke bryr seg om det. 

Selv om yngre kvinner som stemmer SV har den klareste holdningen at de vil jobbe for miljøet er det ikke sikkert disse har den lavesle belastningen på miljøet. Yngre mennesker med høy utdanning har ofte ganske god råd, og god råd medfører ofte at de har et høyere forbruk. I bunn og grunn er det ikke hvor god vi er til å kildesortere e.l. som gir de store utslagene, men hvor god vi er til å unngå unødvendig forbruk. I tillegg til å tenke på det globale miljøet har vi en del å tenke på når det gjelder lokal forsøpling.

På en mer nasjonal og internasjonal skala svekker det nok Norges omdømme som miljønasjon når oljefondet investerer i selskaper som raserer regnskogen. Faktisk viser tallene at vi investerer 3 ganger så mye i selskaper som raserer regnskogen enn i vern av regnskogen, skulle det ikke være en etisk styring av oljefondet?

Mer hyggelig er det å se nyheter som viser at noen bryr seg. Yara har foreksempel satt igang et systematisk arbeid med energisparing, dette er sikkert ikke utelatende for å spare miljøet, men det bidrar. Om et selskap kan bedre økonomien og hjelpe miljøet samtidig er vel det et gode. Noe mer overambisiøst er vel SV's vedtak om å forby bensinbiler innen 2015. Uansett må vi sette inn kreftebne nå om vi skal få ned utslippene.

onsdag 18. mars 2009

Aftermath

Tirsdag 17. mars så jeg Spooks på NRK3. I denne episoden har en gruppe økoterrorister tatt over Thames floodbarrier for å presse regjeringen til å offentliggjøre sin egentlige agenda innen klimaproblematikken. Denne agendaen er rapportert i den dypt hemmelige rapporten "Aftermath". Hovedinnholdet i rapporten er (min oppsummering): 
  • Bruk det en kan av fosile brennstoff for å sikre en sterk økonomi
  • La klimaet spinne helt ut av kontoll mens en later som en gjør det en kan for å hindre denne utviklingen
  • Bruk tiden og den økonomiske makte til å sikre seg selv mens de fattige landene bryter sammen.
Dette er en del i en spionserie, og har forhåpentligvis ikke noe med virkeligheten å gjøre. Alikevel blir innholdet skremmende nært hva som kanskje forgår i en del grupper. I disse dager foregår en massiv posisjonering og forhandling i prosessen frem mot møtet i København der etterfølgeren til Kyoto forhåpentligvis skal underskrives. Det brukes mye tid på å laget et system for kvotehandel, noe James Hanson fra NASA advarer mot. Vi får håpe at politikerne tar tak i inlegg fra vitenskapfolk som Hanson og legger et grunnlag frem mot Kjøbenmhavnmøtet som resulterer i reelle utslippskutt.

James Hanson er tilgjengjeld veldig klar med å si at vi må ha reelle kutt, ikke et system for å kjøpe retten til økte utslipp. For Norges del ser det ut til at vi i stor grad har tenkt å kjøpe oss unna våre forpliktelser, nå skal KRF legge frem et forslag på hvordan vi skal få ned våre utslipp i dag (onsdag). Det skal bli spennede å se hva de har tenkt å gjøre, kanskje de kan gjøre en større instas enn det som er lagt opp i nasjonal transportplan

I en del sammenhenger blir det påstått at det er så dyrt å vanskelig å gjløre noe med utslippene. Jørgen Randers, tidligere leder av lavutslippsutvalget, har kommet med en liste på konkrete tiltak som kan settes i verk nå. Ingen av disse er veldig vanskelige, og ingen er ekstremt dyre, de krever bare vilje.

I tillegg til disse langsiktige forurensningen (CO2 utslipp oppholder seg i atmosfæren i flere dekader), er det en del utslipp med kortere varighet som en må ta ta i. Eksempler her er bakkenært Ozon, og sot. Begge disse har kort levetid i atmosfæren og her vil en raskt få effekt av reduksjoner. Når en i tillegg vet at dette er skadelig for lokalmiljøet kan en raskt sette inn tiltak her.
Oppdatering:
Det KRF la frem var så tannløst som det overhode kunne være. KRF legger frem et forslag om at regjeringen skal utarbeide en handlingsplan for å minske utslippene av drivhusgasser. De la ikke frem et eneste konkret tiltak.

fredag 13. mars 2009

Kort tid?

Har en fulgt med i kommunikasjonen av klimaendringer noen år ser en en klar dreining i hva som sies. På starten av 90 tallet ble det snakket om mulige klimaendringer. I 1995 slo IPCC fast at det var sansynlig at menneskeheten påvirket klimaet, etter har de kommet med to rapporter til der sporene etter menneskelig påvirkning av klimaet blir tydeligere og tydeliger.

Dersom teorien om at klimaendringer er påvirket av mennesker stemmer er det tegn som tyder på at vi begynner å få dårlig med tid for å forhindre ukontrollert oppvarming. En kan for eksempel se på smeltingen av is i Arktis som de siste to årene har vært langt over det en forventet for noen år siden, eller at Atarktis smelter raskere enn forventet. Når det gjelder stigning av havet er det påvist 17 cm økning, men det er usikkert hvor fort havet vil stige i fremtiden.

Det er ikke mengel på kunnskap som har gjort at vi ikke er full gang med å gå mot et lavutslippsamfunn, men derimot øker utslippene. For eksempel har klimaforsker James Hansen i en årrekke advart mot at vi har en menneskepåvirket global oppvarming som kan skape store problemer, hans første høring i det amerikanske senatet var på slutten av 80 tallet. Heldigvis er det tegn som tyder på at forskningen nå blir tatt seriøst, f.eks. skal EU samkjøre sin innsats for å få ned utslippene. Vi får håpe innsatsen kommer sterkt, og raskt, nok, og at vi ikke kaster bort 20 år med å høre på fornektere som ønsker å hale ut debatten med støy. (To eksempler til her og her)

torsdag 5. mars 2009

Utslipp og fangst

Bellona har lenge vist seg som en solid støttespiller når det gjelder CO2fangst. De har tatt det helt enkle utgangspunktet at vi ikke kommer bort fra fossile brennstoff, og jobbet aktivt med hvordan vi kan dempe utslippene av drivhusgasser fra de fossile brennstoffene. Nå har de lagd en nettside der CO2 fangst demonstreres. (Omtalt i VG) Tjenesten til Bellona omtaler, så vidt jeg kan se, bare karbonfangst etter forbrenningen er gjennomført, men hva med fangst før forbrenningen gjennomføres. I denne typen fangst spaltes skilles hydrogenet ut fra kull/olje/gass. Karbonet, sammen oksygen, skilles ut som CO2, mens hydrogenet går til forbrenning. Presidenten i GE er helt klar på at han mener en slik teknologi er kommet nærmere storskala drift enn fangst etter forbrenning.

Når vi nå vet at de store, og økende CO2 utslippene, våre gir klare endringer i drivhuseffekten er det kanskje på tide å begynne å justere utslippene våre. God kunnskap om muligheter, som i Bellonas tjenste, og oversikt over hvor de store utslippene er, som en f.eks finner hos gapminder, er da essensielt. Jeg vil berømme Bellona for å ha lagd en god veiviser inn CO2 fangs, og håper andre kan gjøre det samme innen andre deler av tiltakene som må settes i gang.

Oppdatering:

USA vurederer nå et forslag på registrering av CO2 utslipp. Dette forsllaget vil gi en nasjonal oversikt over utslipp i USA, noe som i dag ikke finnes. En slik oversikt vil være et meget nyttig verktøy på veien mot et samfunn med meindre utslipp. Nytten vil være at en vet hvor det vil være størst potensiale for utslippskutt, og dermed kan målerette tiltakene mot de områder og sektorer der en får størts effekt.

onsdag 25. februar 2009

Korreksjoner av unøyaktigheter

Al Gore har akkurat trukket en graf fra sin klimapresentasjon. Grafen, fra Cred, vise hvordan naturskader har økt dramatisk de siste årene. Dessverre legger Gore ikke vekt på alle de andre årsakene enn klimaendringer til økningen i naturskader. Det er synd at så viktige dabatter, som den om klimaendringene, skal skjemmes av sluv, her har vi alle noe å lære.

tirsdag 24. februar 2009

USA tar ansvar, og verden måler CO2

Det er ingen tvil om at USA er en av de med størst utslipp av klimagasser, men nå begynner USA å ta ansvar. I løpet av dette året eller neste år kommer Obama sin administrasjon med en ny lov ang utslipp av klimagasser. I tillegg til denne nye lovgivingen satser Obama på å bruke grønn teknologi til å motvirke finanskrisen. Ikke mist er det viktig at USA her samarbeider med Kina i denne satsingen. En slik felles satsing gir håp om å unngå denne typen oppslag:
Utslippene av klimagasser øker fortsatt. Og at vi rekker å snu.

Når det gjelder utslipp er en del store og interessante prosjekter på gang. For USA er det prosjekt Vulcan som offentliggjør utslipp av blant annet CO2, nylig utvidet til å vise dette i Google maps. På verdensbasis er det prosjekt, Hestia, i gang for vise fordelingen mellom land. Parallelt med dette er det nettopp satt i drift en ny satelitt, Orbiting Carbon Observatory (OCO), som som skal måle karbon kilder og sluk, det skal bli spennede å følge hva denne satelitten kommer frem med av kartlegging. (Dagbladet har dekket saken)

OPPDATERING:
Oppskytingen av OCO har ikke gått feilfritt, løfteraketten skilte ikke lag med satelitten.

OPPDATERING2:
Da er det bekreftet, satellitten ligger nå på havets bunn.

Antarktis, snø og is

I disse dager har Solheim med flere besøkt den norske basen, Troll, i Antarktis. (Dagbladet, VG og Aftenposten). Der vil de oppleve et tilsynelatende uforanderlig isøde uberørt av menneskehender. Men er dette området så uberørt?

Det har lenge vært en påstand at temperaturen faller i Antarktis, etter en gjennomgang av hvordan utviklingen egentlig er i Antarktis finner at dette området også begynner å merke klimaendringene. Det er nå påvist klar oppvarming av Antarktis (oppfølgende artikler: 1 og 2). En effekt av dette er at innlandsisen i Antarktis trolig vil øke. Dette skyldes at det i området er så kaldt at selv en betydelig oppvarming på flere grader Celsius ikke vil heve temperaturen så høyt at en vil få avsmelting. Derimot vil et varmere klima i området medføre mer nedbør som snø, noe som vil bygge opp massen med snø og is på innlandet.

Når det gjelder sjøisen er det ikke noe unormalt med årets isutbredelse. For Arktis derimot ser det ut til at det er lite is hittil i år, det blir spennende å se om utviklingen med stor smelting om sommeren fra de siste år fortsetter i år.

torsdag 19. februar 2009

Ops, vi tok vist feil.

Flere av forskerne i FN's klimapanel (IPCC) går nå ut å sier at de tok feil: Oppvarmingen ser ut til å gå mye raskere enn anntatt. (Saken er også dekket hos Aftenposten, og yr.no).

For observante lesere er det vel egentlig ikke overraskende at klimapanelet har underestimert utviklingen. Et eksempel er f.eks. avsmeltingen i Arktis som ser ut til å gå mye raskere enn det som lå til grunn for klimarapporten i 2007. Ser en tilbake på historikken i IPCC finner en at IPCC stort sett har vært for forsiktige i sine antagelser. I Rapporten fra 1989 slås det ikke fast at mennekeheten har påvirket systemet, ennå muligheten for dette var velkjent i forskermiljøet. I 1995 slås dette fast, men beregningene for fremtidig utvikling er for forsiktige. Fremtiden beskrevet i 2001 og 2007 er ganske like, men nyere observasjoner tyder på at de er for forsiktige.

Nå når vi har 20 år med IPCC rapporter, og minst 14 år med ganske sikker kunnskap om menneskelig påvirkning burde vi ha klart å gjøre noe med utslippene, men dengang ei. Observasjoner og beregninger av utslipp viser en forsatt klar økning i utslipp. Norge er effektive i å øke våre utslipp gjennom oljevirksomhet, noe som Hammerfest viser ved å klatre opp som den kommunen med de tredje største utslippene. (Også hos Dagbladet)

onsdag 11. februar 2009

Prat i vei, jeg forstår ikke hva du sier!

Å kommunisere sikkerhet og usikkerhet på kunnskap er alltid vanskelig. Vanligvis skal en kommunisere hva en vet, men her skal en faktisk kommunisere hva en ikke vet.

En psykologisk studie har tatt for seg hvordan IPCC kommuniserte sansynlighet. IPCC har definert en skala som går slik:

  • "Virtually certain" (considered more than 99% likely to be correct)
  • "Very likely" (more than 90%)
  • "Likely" (more than 66%)
  • "More likely than not" (more than 50%)
  • "Unlikely" (less than 33%)
  • "Very unlikely" (less than 10%)
  • "Exceptionally unlikely" (less than 5%)
Dette ble nok gjort i et forsøk på å øke forståelsen hos folk flest for hvor sikker en faktisk er. Undersøkelsen til David V. Budescu viser kanskje at dette ikke akkurat gjorde kommunikasjonen bedre mot verden utenfor det vitenskaplige miljøet. Et eksempel er det nest høyeste nivået for sikkerhet vsom ar "Very likely", noe som betød mer enn 90% sikkert, blant folk flest ble dette oppfattet som mer enn 66% sikker (66% var i "Likely" i IPCC).

(Jeg hadde ikke tilgang på den originale artikkelen, så dette er gjengitt på bakgrunn av New Scientists blogg om denne artikkelen.)

fredag 6. februar 2009

Menneskets avtrykk

Nord-Irlands miljøminister forbyr klimareklame. Begrunnelsen er at han ikke tror det er noen menneskelige bidrag i klimaendringene. Denne typen påstander er ikke nye, faktisk kommer det til stadighet opp avarter av argumentet "Det finnes ingen kobling mellom klimaendringer og menneskelige påvirkninger". I noe så komplisert som klima og klimaendringer er det klart det er vanskelig å vise hvilke effekter som kommer fra menneskelige og naturlige variasjoner. Nå er det slik at Nor-Irske ministre, og alle andre, enkelt kan finne informasjon om hva som skjer.

IPCC har lagt ned en stor innsats på å nettopp spore denne typen koblinger. I AR4 (Den fjerde hovedrapporten), del 1 "The physical science basis", sin del rapporten finner vi blant annet figur 9.5 som sammenlikner utviklingen av global temperatur på jorden med og uten menneskelige bidrag. Der er det klart at ingen har klart å gjenskape utviklingen siden starten av 1970 tallet uten menneskelige bidrag.

I oktober 2008 kom det en artikkel med tittel: Attribution of polar warming to human influence. Her gjenomfører Gillet med flere en tilsvarende studie som IPCC, forskjellen er at Gillet med flere konsentrerer seg om polare områder. Igjen er konklusjonen klar: En klarer ikke å gjenskape utviklingen de siste dekadene uten å ta med menneskelig innflytelse.

Som en ser er det klare studier som kobler endringen av temperaturen på jorden til menneskelige utslipp. Det er heller ingen tvil om at mengden CO2 i atmosfæren øker. Studier av f.eks iskjerner viser at vi nå er har et historisk høyt nivå med drivusgasser i atmosfæren, og at økningen hovedsaklig har kommet etter den industrielle revolusjon. Sammenholder en dette med temperaturendringen finner en at økningen i CO2 og temperaturen har hatt et delvis sammenfallende løp.

tirsdag 20. januar 2009

Blir snøen liggende?

I går var jeg på skitrening med barna. Der ble det litt prat om at det endelig var kommet snø. (Dette har latt seg merke, noe en kan lese i Dagbladet og VG). En av kommentarene "Håper snøen blir noen dager/uke". Dette sendte tankene tilbake i tid, til tider der snø var en selvfølge midtvinters. En opptelling fra meteorologisk institutt viser at det ikke er slik lengre. For Oslo ser en at antallet dager med snø på bakken på Blindern de har gått ned fra 28 til 21 for Oslo, mens snøen nesten er radert ut på Kjevik. Her er det tydelig at klimaendringene gir klare lokale utslag i form av færre dager med snø.