onsdag 25. mars 2009

Vårt valg

Al Gore kommer med en ny bok: «Our Choice» - Vårt valg. Navnet på boken gir en grunn til å se på hvilke valg vi gjør. Synovate, sammen CICERO, har lagd "Den store Norske miljø og klimaundersøkelsen" (Desverre koster selve rapporten penger). Her har de sett på hvor villig folk er til å gjøre miljømessige riktige valg i hverdagen. Hovedkonklusjonen er at rundt halvparten av befolkningen i større eller mindre grad mener de gjør miljømessig riktige valg i hverdagen.  De har kombinert informasjonen om dette med annen demografisk informasjon. Her finner en at de som er mest villig til å gjløre miljømessige riktige valg i hverdagen er yngre kvinner med høy utdanning, mens yngre menn med lav utdanning er minnst villig til det. Ser en partipolitisk på det kommer miljøengasjementet størst ut blant SV velgere, mens FRP velgere ikke bryr seg om det. 

Selv om yngre kvinner som stemmer SV har den klareste holdningen at de vil jobbe for miljøet er det ikke sikkert disse har den lavesle belastningen på miljøet. Yngre mennesker med høy utdanning har ofte ganske god råd, og god råd medfører ofte at de har et høyere forbruk. I bunn og grunn er det ikke hvor god vi er til å kildesortere e.l. som gir de store utslagene, men hvor god vi er til å unngå unødvendig forbruk. I tillegg til å tenke på det globale miljøet har vi en del å tenke på når det gjelder lokal forsøpling.

På en mer nasjonal og internasjonal skala svekker det nok Norges omdømme som miljønasjon når oljefondet investerer i selskaper som raserer regnskogen. Faktisk viser tallene at vi investerer 3 ganger så mye i selskaper som raserer regnskogen enn i vern av regnskogen, skulle det ikke være en etisk styring av oljefondet?

Mer hyggelig er det å se nyheter som viser at noen bryr seg. Yara har foreksempel satt igang et systematisk arbeid med energisparing, dette er sikkert ikke utelatende for å spare miljøet, men det bidrar. Om et selskap kan bedre økonomien og hjelpe miljøet samtidig er vel det et gode. Noe mer overambisiøst er vel SV's vedtak om å forby bensinbiler innen 2015. Uansett må vi sette inn kreftebne nå om vi skal få ned utslippene.

onsdag 18. mars 2009

Aftermath

Tirsdag 17. mars så jeg Spooks på NRK3. I denne episoden har en gruppe økoterrorister tatt over Thames floodbarrier for å presse regjeringen til å offentliggjøre sin egentlige agenda innen klimaproblematikken. Denne agendaen er rapportert i den dypt hemmelige rapporten "Aftermath". Hovedinnholdet i rapporten er (min oppsummering): 
  • Bruk det en kan av fosile brennstoff for å sikre en sterk økonomi
  • La klimaet spinne helt ut av kontoll mens en later som en gjør det en kan for å hindre denne utviklingen
  • Bruk tiden og den økonomiske makte til å sikre seg selv mens de fattige landene bryter sammen.
Dette er en del i en spionserie, og har forhåpentligvis ikke noe med virkeligheten å gjøre. Alikevel blir innholdet skremmende nært hva som kanskje forgår i en del grupper. I disse dager foregår en massiv posisjonering og forhandling i prosessen frem mot møtet i København der etterfølgeren til Kyoto forhåpentligvis skal underskrives. Det brukes mye tid på å laget et system for kvotehandel, noe James Hanson fra NASA advarer mot. Vi får håpe at politikerne tar tak i inlegg fra vitenskapfolk som Hanson og legger et grunnlag frem mot Kjøbenmhavnmøtet som resulterer i reelle utslippskutt.

James Hanson er tilgjengjeld veldig klar med å si at vi må ha reelle kutt, ikke et system for å kjøpe retten til økte utslipp. For Norges del ser det ut til at vi i stor grad har tenkt å kjøpe oss unna våre forpliktelser, nå skal KRF legge frem et forslag på hvordan vi skal få ned våre utslipp i dag (onsdag). Det skal bli spennede å se hva de har tenkt å gjøre, kanskje de kan gjøre en større instas enn det som er lagt opp i nasjonal transportplan

I en del sammenhenger blir det påstått at det er så dyrt å vanskelig å gjløre noe med utslippene. Jørgen Randers, tidligere leder av lavutslippsutvalget, har kommet med en liste på konkrete tiltak som kan settes i verk nå. Ingen av disse er veldig vanskelige, og ingen er ekstremt dyre, de krever bare vilje.

I tillegg til disse langsiktige forurensningen (CO2 utslipp oppholder seg i atmosfæren i flere dekader), er det en del utslipp med kortere varighet som en må ta ta i. Eksempler her er bakkenært Ozon, og sot. Begge disse har kort levetid i atmosfæren og her vil en raskt få effekt av reduksjoner. Når en i tillegg vet at dette er skadelig for lokalmiljøet kan en raskt sette inn tiltak her.
Oppdatering:
Det KRF la frem var så tannløst som det overhode kunne være. KRF legger frem et forslag om at regjeringen skal utarbeide en handlingsplan for å minske utslippene av drivhusgasser. De la ikke frem et eneste konkret tiltak.

fredag 13. mars 2009

Kort tid?

Har en fulgt med i kommunikasjonen av klimaendringer noen år ser en en klar dreining i hva som sies. På starten av 90 tallet ble det snakket om mulige klimaendringer. I 1995 slo IPCC fast at det var sansynlig at menneskeheten påvirket klimaet, etter har de kommet med to rapporter til der sporene etter menneskelig påvirkning av klimaet blir tydeligere og tydeliger.

Dersom teorien om at klimaendringer er påvirket av mennesker stemmer er det tegn som tyder på at vi begynner å få dårlig med tid for å forhindre ukontrollert oppvarming. En kan for eksempel se på smeltingen av is i Arktis som de siste to årene har vært langt over det en forventet for noen år siden, eller at Atarktis smelter raskere enn forventet. Når det gjelder stigning av havet er det påvist 17 cm økning, men det er usikkert hvor fort havet vil stige i fremtiden.

Det er ikke mengel på kunnskap som har gjort at vi ikke er full gang med å gå mot et lavutslippsamfunn, men derimot øker utslippene. For eksempel har klimaforsker James Hansen i en årrekke advart mot at vi har en menneskepåvirket global oppvarming som kan skape store problemer, hans første høring i det amerikanske senatet var på slutten av 80 tallet. Heldigvis er det tegn som tyder på at forskningen nå blir tatt seriøst, f.eks. skal EU samkjøre sin innsats for å få ned utslippene. Vi får håpe innsatsen kommer sterkt, og raskt, nok, og at vi ikke kaster bort 20 år med å høre på fornektere som ønsker å hale ut debatten med støy. (To eksempler til her og her)

torsdag 5. mars 2009

Utslipp og fangst

Bellona har lenge vist seg som en solid støttespiller når det gjelder CO2fangst. De har tatt det helt enkle utgangspunktet at vi ikke kommer bort fra fossile brennstoff, og jobbet aktivt med hvordan vi kan dempe utslippene av drivhusgasser fra de fossile brennstoffene. Nå har de lagd en nettside der CO2 fangst demonstreres. (Omtalt i VG) Tjenesten til Bellona omtaler, så vidt jeg kan se, bare karbonfangst etter forbrenningen er gjennomført, men hva med fangst før forbrenningen gjennomføres. I denne typen fangst spaltes skilles hydrogenet ut fra kull/olje/gass. Karbonet, sammen oksygen, skilles ut som CO2, mens hydrogenet går til forbrenning. Presidenten i GE er helt klar på at han mener en slik teknologi er kommet nærmere storskala drift enn fangst etter forbrenning.

Når vi nå vet at de store, og økende CO2 utslippene, våre gir klare endringer i drivhuseffekten er det kanskje på tide å begynne å justere utslippene våre. God kunnskap om muligheter, som i Bellonas tjenste, og oversikt over hvor de store utslippene er, som en f.eks finner hos gapminder, er da essensielt. Jeg vil berømme Bellona for å ha lagd en god veiviser inn CO2 fangs, og håper andre kan gjøre det samme innen andre deler av tiltakene som må settes i gang.

Oppdatering:

USA vurederer nå et forslag på registrering av CO2 utslipp. Dette forsllaget vil gi en nasjonal oversikt over utslipp i USA, noe som i dag ikke finnes. En slik oversikt vil være et meget nyttig verktøy på veien mot et samfunn med meindre utslipp. Nytten vil være at en vet hvor det vil være størst potensiale for utslippskutt, og dermed kan målerette tiltakene mot de områder og sektorer der en får størts effekt.