tirsdag 26. mai 2009

Bibelske katastrofer

Nylig har det vært et hvist oppstuss i media over at Solheim sa "Klimaendringene kan påføre oss Bibelens plager". (VG, VG, Vårt Land, Teknisk Ukeblad) Grunnlaget hans for dette er at temperaturen kan stige med 4-5 grader Celsius dette århundret.

Ser vi etter på hva forhistorien har lært oss kan en raskt slå fast at dette vet vi ikke. Ser vi temperaturutviklingen må vi 100 000 år for å komme opp i en temperatur som var 1 grad Celsius varmere enn i dag. Etter det har det vært som i dag eller kaldere. De bibelske katastrofene i det gamle testamentet kan peke på en periode for 6-7000 år side som var relativt varm, det vi si omtrent som i dag, eller det kan være andre naturlig sammenfallende hendelser i milleniene før Kristus.

En annen viktig forskjell mellom dagens verden og den før kristelige verdnen er sårbarheten vi har som følge av befolkningstetthet og infrastruktur. Går vi tilbake til år null var den menneskelige befolkning på jorden ca 200 millioner, i dag er vi ca 7 milliarder. I tillegg har vi bygd en infrastruktur ut fra dagens klima og dagens vannstand. Hever vi den globale temperaturen med 4 - 5 grader Celsius vil den globale vannstanden stige drastisk, hvor raskt det vi skje avhenger av stabiliteten til blant annet Grønland. I tillegg vil værmønstrene i verden endre seg, en mulig effekt er at dagens trekk i været vil forsterkes: I praksis betyr dette at dagens ørkner vil utvide seg, områder som rammes av flom i dag vil kunne rammes hardere i fremtiden. Når det gjelder matproduksjonen er det enkelte områder i verden, f.eks. midtvesten i USA, som vil tørke ut, og jobben med å skaffe mat, til en befolkning på 10 - 15 milliarder mennesker i slutten av århundret, blir svært vanskelig.

Når det gjelder de bibelske plagene, bortsett fra syndefloden, kan det se ut til de var lettere å håndtere enn fremtiden utfordringer. Etter som sitater fra store verker er sentral i denne saken, vil jeg trekke frem Blodsrtupmoen i Flåklypa grad prix: "Time will show"

fredag 15. mai 2009

Istiden neste?

I enkelte diskusjoner kommer påstanden om at det blir så mye kaldere opp, blant annet i Stordahl sitt innlegg i forskning.no. Denne påstandens bygger på to deler: Sola har liten aktivitet, og temperaturen har tilsynelatende flatet ut. Dette brukes videre som et argument for at klimaprojeksjonene skal være feil. Jeg kommer her ikke til å gå inn på klimaprojeksjoner i denne sammenhengen, det gjør realclimate utmerket.

Når det gjelder solen har den utvilsomt en periode med lav aktivitet. Solsyklus 24 har ennå ikke kommet skikkelig i gang, og det blir spennede å følge utviklingen her.

Når det gjelder temperatur er det først viktig å ta innholdet i denne artikkelen av David R. Easterling og Michael F. Wehner inn over seg. I denne artikkelen viser deat den årlige variabiliteten overstiger klimasignalet slik at det blir statistisk feil å se på trender over så korte tidsrom som de siste årene (påstanden er at de siste 5 - 10 årene viser en klar avkjøling). Nå skal jeg alikevel gjøre det for å se etter om vi er i en unik situasjon. Til det bruker jeg land-ocean indeksen til GISS og HadCRU3v fra Hadleysenteret. Jeg bruke lineær regresjon i R for å finne den lineære trenden i temperaturen over ulike tidsintervall.

Antall årFra årTil årCelsius/årCelsius/år
GISSTEMPHadCRU3v
520042008-0.031-0.014
620032008-0.025-0.011
720022008-0.019-0.010
820012008-0.011-0.002
9200020080.0020.012
10199920080.0070.019
15199420080.0140.018
20198920080.0180.019
25198420080.0190.019

Som en ser er det en svakt nedadgående tendens for de siste årene. Plotter en f.eks opp trenden over 8 år, det vil si at hver strek i figuren representerer en trend på 8 år, får en følgende bilde. Blå streker viser avkjøling, mens røde streker viser oppvarming. Datasettet i bildet er HadCRU3v.
Ser en nøye etter på bildet finner en at det siden 1970 er en nedadgående trend i følgende åtte års perioder:

Fra årTil årCelsius/år
20012008-0,011
19871994-0,007
19791986-0,010
19701977-0,003

Som en ser kunne en i 1986 påstått at temperaturen var fallende med like stor styrke som en påstår det i dag. ser en derimot på datasettet ser en raskt at dette ikke er sant, men kun et utslag av naturlig variasjon. 

Hva kan vi lære av dette i dag? Kanskje at en skal vente noen år med å fastslå at trenden er snudd?. Videre er det viktig å lete etter gode robuste fysiske forklaringer på eventuelle endringer i trenden utover naturlig variabilitet. 

tirsdag 12. mai 2009

Partipolitisk miljøpolitikk

I oppkjøringen til valgkampen krangler nå FRP og SV om hvem som har beste miljøpolitikk. Når det gjelder klima og tiltak for å få ned klimautslippene har de en klart ulik profil. FRP har endelig innrømmt at det er en menneskelig del i global oppvarming, for bare et år eller to siden trakk de dette i tvil. (Ser du i programmet til FRP finner du fortsatt rester av fornektelse). Nå vil 
Til sammenlikning er SV program innen klima her. En rask gjenomlesning av teksten ser de tilsynelatende like ut. Går en i detaljer ser en at FRP starter med å så tvil om det er noe å jobbe med, deretter kommer de opp med en rekke ikke forpliktende tiltak: De vil oppfordre til, tilrettelegge for osv. Her er SV mer konkret og stiller sterkere krav. SV vil for eksempel skru ned på utvinningahastigheten av olje og gass, mens FRP ikke vil regulere dette.

Om 10 år vil det bli interresant å se om vi har lagt om noe som helst, slår for eksempel anslaget om 50% miljøvennlige personbiler til vi dette bety store reduksjoner i utslipp fra husholdningene. For å få til dette kreves to tiltak: Standardisering av lading/påfyll og en utbygging av infrastruktur så det er mulig å benytte bilene like enkelt som bensin/diesel biler i dag.

tirsdag 5. mai 2009

Den Grønne ledertrøya

EBL kom 4.5.2009 med en rapport kallt "Den Grønne ledertrøya". I likhet med Jørgen Randers rapport fra tidligere i år viser EBL at Norge ganske enkelt kan raskt kutte sine utslipp. 

Randers sine 5 hovedpoeng var:
  • Fase ut oljefyring
  • Elektrifiser 20 % av personbiltrafikken
  • Elektrifiser 25 % av olje og gassvirksomheten offshore
  • Installere karbonfangst og lagring på seks industrielle punktutslipp
  • Intensivere arbeidet med energieffektivisering.
EBL sine hovedpoeng er 
  • Energibruken må dekkes opp slik at bare CO2 fri energi leverse brukerne
  • I petroleumssektoren og personbilsektoren vil elektrifisering gi vesentlig høyere energieffektivitet
  • Energieffektivisering av bygg er viktig, men trenger tid.
  • Det må forskes på hvordan en kan få ned karbonutslippene fra transportsektoren
  • En styrking av elnettet er viktig for å kunne lever den nødvendige strømmen.
  • Kjente teknologier inne de ulike sektorene kan ta oss til 90 % av kuttene for å komme ned til 2 tonn per innbygger.
Som en ser er begge rapportene, ikke overraskende, enige om de viktigste tiltakene. En kan også legge merke til at kvotehandel ikke er på listen over viktige poenger fra noen av rapportene, og da er det kanskje ikke så farlig at Australia har utsatt sitt program for kvotehandel


OPPDATERING:

Bellona har nå hevet seg på og lagd en rapport der de viktigste tiltakene blir trukket frem. Hovedpunktene her likner de to andre og er:
  • Elektrifiser bilparken
  • Mist 10% biobrensel i alt brensel
  • CO2 fornd og strenge krav til skpis og ferjerafikk.
  • Minst 73 % fornybar energi innen 2020
  • Fond på 10 milliarder for å stimmulere industrien
  • Elektrifiser oljevirksomheten
  • Fase ut oljefyring