tirsdag 21. desember 2010

Varm verden = Kaldt Norge?

Jeg har holdt en del foredrag om klima og klimaendringer. I disse har jeg brukt projeksjoner for fremtiden, slik som disse for Trondheim. Den gjenomgående trenden er at det blir varmere, og mest om vinteren. Et annet element jeg har lagt vekt på er usikkerheten: Selv om de globale projeksjonene, med sine feil og mangler, gir et brukbart signal er det usikkert om de lokale effektene blir det samme.

Jeg har ofte blitt spurt om golfstrømmen stopper, og alltid sagt at det er liten sjanse for det. Jeg har sjeldent blitt spurt om klimaendringene kan medføre endret atmosfærisk sirkulasjonsmønster over Norge, kanskje det skyldes at normale mennesker ikke forstår betydningen av det?. Vanlig vær i Norge består i lavtrykk som kommer fra Island og treffer vestlandt (som Tuva). I aktive perioder kan disse komme omtrent som perler på en snor inn mot kysten av Norge. Disse aktive periodene kan indikeres ved en høy NAO-indeks. Unntaksvis legger det seg stabile langvarige høytrykk over Norge. Disse høuytrykkene pumper inn luftmasser fra Nord og Øst (Les Sibir og Arktis), og har klarvær. Det gir oss flotte dager med klarvær, men også kalde perioder.

Hvordan henger denne typen naturlige variasjoner sammen klimaendringene? Alle klimamodeller gir endringer i sirkulasjonen i et fremtidig klima. Noen av disse har alltid vist at en kan få lavere NAO indeks (Mer høytrykk og mindre lavtrykk i Norge). Disse modellene har alltid representert et klart mindretall. Spørsmålet en kan stille nå etter en kald vinter, og en kald høst, med vedvarende lav NAO er om disse viser et bilde på fremtiden? Isåfall går vi mot et kaldt Norge i en varm verden.

onsdag 1. desember 2010

Manglende kunnskap = feil Slutning?

Dunning–Kruger effekten er ukjent for de fleste. Dette er et fenomen inne det som heter kognitiv bias, og går enkelt ut på at folk med lite kunnskap om et fagfelt overvurderer kunnskapen sin. I tillegg til å overvurdere kunnskapen sin har en ikke nok kunnskap til å forstå feilen sin.

Hvor mye feil tar vi? Det finnes forsøk innen ulike fagfelt som viser at personer stort sett vurdere sin kunnskap innen et fagfelt som nesten like sterkt uansett hvor mye en egentlig kan. For eksempel viser tester der studenter er bedt om å vurdere sin prestasjon på eksamen (ute å vite de egentlige resultatene) at de svakeste sterkt overvurderer hvor gode de er, mens de sterkeste faktisk undervurderer sitt nivå.

Hvorfor tar jeg dette opp i en blogg om klima? I debatten rundt klima og klimaendringer kommer det ofte utsagn som er direkte feil, for eksempel "Temperaturen har fallt siden 1995". Det viser seg ofte at disse argumentene fremføres med største selvfølge av folk med svak faglig kunnskap. Disse kan oppleves respektløse av oss som jobber med faget, men kanskje de bare har falt for Dunning–Kruger effekten. Jeg håper at jeg ikke er blant de som overvurderer meg selv vært, men det kan jeg som sagt ikke vite.

Det er kanskje fint å avslutte dette innlegget med et sitat fra filosofien: Å vite at man intet vet er dog den største kunnskap.

tirsdag 23. november 2010

Kaldere siden år 2000

I en del nettdebatter kommer det frem påstander om at temperaturen har fallt siden år 2000. Stemmer dette?

Globalt har vi flere datasett, og her har jeg brukt 4 av dem:
I den videre analysen er en lineær modell for temperaturutviklingen måned for måned tilpasset datasettene for perioden januar 2000 - oktober 2010. Resultatene presenteres i grader Celsius per dekade. I tillegg er tilsvarende undersøkelser gjort for periodene 1990 - 2010, og 1980 - 2010
Datasett2000 - 20101990 - 20101980 - 2010
Had-CRU0,060,160,16
NCEP0,090,170,17
GISS0,150,190,17
MSU0,100,170,13

Som en ser har temperaturen steget i alle de tre analyserte periodene. Den kombinasjonen av serie og tidsperiode som viser minst økning i temperatur er Had-CRU for de siste tiåret. Her må en ta med at Arktis har hatt de største økningene, og at den serien har svært dårlig dekning i Arktis.

mandag 15. november 2010

NOU-Klimatilpassing

Da har utvalget i NOU-Klimatipassing levert sin rapport Ikke overraskende konkluderer de med 2,3 - 4,6 grader oppvarming, noe som vil føre til klare behov for tilpassing. Utvalget har også kommet med en rekke råd om tiltak, som stort sette konkluderer med at kunnskap om klima og kompetanse til å benytte denne kunnskapen må gjennomsyre all aktivitet.

fredag 12. november 2010

Vitenskapen taper?

For tiden ser det ut til at vitenskapen taper kampen om klima. I samfunnet er dessverre en stor gruppe som ser seg svært tjent med å spre forvirring. En gruppe som representerer forvirringskaperne, og gjengir det utenlandske grupperinger inne samme felt skaper, kaller seg "Klimarealistene".  Å gjentatte ganger påpeke at disse grupperingene later som de bringer den vitenskaplige debatten fremover, men stort sett trekker frem gammel støy til forvirring. Det mer interessante er å se på hvorfor de lykkes farlig godt.

Det første som faller meg inn er at mye argumentasjon fra fornektere trekker frem later som om det er tro og ikke vitenskap det hele baserer seg på. Dette svøpes inn i overskrifter som "A bad news week for AGW proponents" Her later Watt som det hele står mellom to likeverdige grupper.

Det andre er fenomenet "Cognitiv disonans". En holdning består av tre deler: Følelse, handling, og kunnskap. Når det er sprik mellom disse oppstår "Cognitiv disonans". Innen klima er det  for eksempel det at en har følelsen av at klimaendringer er skremmende, en vet at utslipp av CO2 forsterker klimaendringene, men klarer ikke å legge om livsstil til et lavutslippsliv. Her vil mange oppleve at handlingen, ikke hensyn til klima, medfører en endring i holdning. Eksempler på slike endringer et at en tar til seg kunnskap og forståelse som viser at utslippene av CO2 ikke gjør noe med klima. Denne overgangen i forståelse går gjennom ulike prosesser som psykologer har godt definert.

Hva kan vi gjøre med det? Jeg vet ikke.

torsdag 30. september 2010

Usikkerheten borte?

Royal Society i Storbritannia har gått gjennom klimaforskningen og gitt et lettlest 19 siders sammendrag der de skreller vekk myter og usikkerheter.

De konkluderer med et klart svar at det er stor sjanse at menneskelige bidrag har påvirket klimaet, den eksakte formuleringen er: "There is strong evidence that changes in greenhouse gas concentrations due to human activity are the dominant cause of the global warming that has taken place over the last half century." (punkt 65)

I konklusjonen trekker de også frem: "It is not possible to determine exactly how much the Earth will warm or exactly how the climate will change in the future, but careful estimates of potential changes and associated uncertainties have been made."

 Punkt 69 sterter med: "Like many important decisions, policy choices about climate change have to be made in
the absence of perfect knowledge". Og fortsetter med å si at effektene er så seriøse at handling må til.

Utdragene over sier egentlig det meste: Vi har klimaendringer, disse er menneskedrevet. Vi vil aldri få perfekt kunnskap om fremtiden, men det må ikke forhindre handling.

fredag 17. september 2010

Smeltingen har stoppet

Da har smeltingen av isen i Nord stoppet for i år. Den la seg pent inn mellom 2009 og 2008, men klart over 2007.

Minimummet i 2007 skyldtes værforhold som først fragmenterte isen, så presset den sammen mot Grønland og Canada, dette har ikke gjentatt seg de påfølgende årene. Alle årene etter 2007 + 200 ligger godt utenom den vanlige årsvariasjonen i ismengde.

fredag 27. august 2010

Portene faller

I den mest hektiske perioden med å spre beskyldninger kom det opp mange poprter: Himalayagate, Hollandgate, Climategate, Pachaurigate ... . Nå har en serie med granskinger konkludert fortløpende at det ikke har foregått noe ulovlig, eller systematisk noen systematisk manipulasjon. Nå har KPMG konkludert at Pachauri ikke har drevet noe ulovlig: http://www.climateshifts.org/?p=5789

Rapporten om hvordan IPCC fungerer, og bør fungere, ble offentliggjort mandag 30.08.2010. Her ble det konkludert med at det bør gjennomføres en reform for å sikre åpenheten og kavliteten bedre:

Denne rapporten har høstet noen mediedekning, blant annet hos VG

torsdag 12. august 2010

En liten propp

Isen i Arktis er på rask tilbakegang, det kan en enkelt finne i tall fra uavhengige institusjoner:

Mest skremmende av disse er den tredje som ikke viser isutbredelse, men estimert isvolum. Grunnen til at denne er mer skremmende enn de andre er at utbredelsen er veldig væravhengig. Eksempler på slik væravhengighet er utbredelsen de sist årene, i 2007 ble ismassen presset mot Grønland og Canada, noe som ga et stort åpent område. I 2008 og 2009 hadde vi værsystemer som spredte isen mer utover. Som grafen fra universitetet i Washington viser har vi hatt en relativt gjevn avsmelting av insmassene i Arktis med ca 3400 kubikk kilometer per dekade frem til 2007. Etter 2007 kan det se ut som om avsmeltningshastigheten har økt, men det er for tidlig å trekke endelige konklusjoner om det er en mer tilfledig variasjon eller en økt avsmelting.

Selv om isen var mer spredt utover i de siste årene er de tre eneste årene med åpent i nord-vest passasjen og nord-øst passasjen 2007, 2008 og 2009. Amundsen var riktignok førstemann gjennom nord-vest passasjen, men han brukte 4 år på å forsere isen. Nå er det like før passasjene åpnes igjen. Det sitter en liten propp sør for Norwallis Island: 
og tilsvarende en liten propp mellom Karahavet og Laptehavet:
http://arctic.atmos.uiuc.edu/cryosphere/NEWIMAGES/arctic.seaice.color.002.png


Oppdatering 23.08:

Den 17.08 kom nyheten om at det ikke lenger er noen propp i Nordvestpassasjen, og bildene over viser at proppen i øst også er løsnet.

tirsdag 10. august 2010

De egentlige problemene

Det er nå helt klart at klimaendringene er i full gang (http://www.ncdc.noaa.gov/bams-state-of-the-climate/http://www.tu.no/miljo/article253177.ece ). Som IPCC har skrevet i sine tre siste hovedrapporter er det ingen tvil om at klimaendringene har en klar menneskelig komponent. Nå har klimaet variart til alle tider uten at verden har gått under, så hva er det egentlige problemet.

De egentlige problemene for oss mennesker er kombinasjonen antall mennesker, infrastruktur og klimaendringene. For eksempel har Jarrod Velch ved universitetet i California ledet en gruppe som har sett på matsikkerhet, og de ser at verdens risavlinger trolig vil gå kraftig ned (VG, Dagbladet, Aftenposten). Eksemplet over er bare et av mange eksempler på sårbarheten vi mennesker er utsatt for om klimaendringene får gå sin gang. For å se en flott gjennomgang av sårbarhet er det vel vært å se på UK metoffice sin applikasjon i Google Earth.


Ps. Enkelte selskaper tar dette seriøst, for eksempel har vinprodusenten Torres begynt å kjøpe høyereliggende jord for å være forberedt på høyere temperaturer.

torsdag 29. juli 2010

Drivhusgasser

For et par dager siden skrev jeg en intro om drivhuseffekten. Dette innlegget vil se mer på drivhusgassene.

Molekylær absorpsjon


Tittelen på dette avsnittet bør være skummel nok til å skremme de fleste, kjernen i det jeg skal prøve å beskrive her er avansert partikkelfysikk. Som jeg raskt nevnte i bloggen om drivhuseffekten absoberer de ulike molekylene elektromagnetiske bølger ved ulike bølgelengder. En elektromagnetisk bølge er alt fra radiobøger til synlig lys, det er bare bølgelengden og frekvensen som skiller de ulike typene stråling. Blått lys har en bølgelengde på 475 nm, rødt lys har 650 nm, og radiobølger har flere meter til kilometere lange bølger. (http://eosweb.larc.nasa.gov/EDDOCS/Wavelengths_for_Colors.html)
Som sagt absorberer de ulike gassene ulike bølgelengder. Drivhusgassene absorberer innen varmestrålingen, under har jeg fått et absorpsjonsspektra for atmosfæren fra http://brneurosci.org/co2.html. De fargerike strekene viser utvalgte gasser sin absorpsjon, og den svarte streken viser den samlede absorpsjonen. Som en kan se er det lett å finne de ulike gassene igjen i den totale absorpsjonen.


Gir mer gass mer absorpsjon?


Når vi skal se på om en økning i gasser vi gi en økning i absorpsjon, og dermed økt drivhuseffekt, må vi gå ennå dypere inn i hva som skjer på partikkelnivå. Når et foton (et lyspartikkel) kommer inn mot et molekyl er det mye som skal til før det absorberes. Fotonet må ha riktig bølgelengde i forhold til hva molekylet kan absorbere. Selv om det har riktig bølgelngde er det ikke sikkert at det absorberes, her er det snakk om litt tilfeldigheter. Øker en antallet partikler, f.eks, mengden CO2 i atmosfæren, øker sannsynligheten for at fotonet skal treffe et molekyl som kan absorbere det. I tillegg utvides antallet ulike bølgelengder noe ved at en øker antallet molekyler. Denne økningen i antallet bølgelengder skyldes at alle molekyler beveger seg til en hver tid, og etter som lyshastigheten er konstant endres bølgelengden på lyset som treffer partikkelen ut fra retningen molekylene beveger seg i forhold til lyset. Denne utvidelsen vil føre til at lys som egentlig har for kort eller for lang bølgelengde kan passe p.g.a. bevegelsen til molekylet.

tirsdag 27. juli 2010

Drivhuseffekten

Det er tydelig i debatten  at den grunnleggende forståelsen om fysikken som ligger bak klima og klimaendringer er svær mangelfull. Jeg vil her prøve å gjøre noe av dette lett forståelig. Jeg kan med en gang gjøre det klart at jeg ikke har tenkt å gi en 100 % dekkende forklaring.

Plancks lov


Et grunnleggende prinsipp er at alt sender ut elektromagnetisk stråling, det eneste som varierer er farven på strålingen. Solen sender ut stråling som tilsvarer ca 5500 oC, menneskekroppen stråler ut ved ca 35 oC. Mer detaljer om dette på Wikipedia. Dette betyr i praksis at energien fra solen kommer til jorden med relativt korte bølgelengder, hovedsaklig som synlig lys, og forlater jorden med lengre bølgelengder, i praksis infrarøde (også kalt varmestråling).

Molekylær absorpsjon


Et annen fundamental fysisk sannhet er at alle molekyler absorberer elektromagnetisk stråling. Tilsvarende som mange barn er kresne og bare spiser noen få retter mat, absorberer molekyler og atomer utvalgte bølgelengder. Ser vi på atmosfærens sammensetning finner vi raskt at det knapt er noen absorpsjon i f.eks. synlig lys, mens det i infrarødt er det mange molekyler som absorberer. Resultatet av dette er at energien fra solen lett kommer ned til jorden. Noe av lyset vil bli reflektert og sendt ut igjen, resten vil bli absorbert av jorden. Energien som er absorbert i jorden vil så sendes ut som infrarød stråling. Som beskrevet over absorberes en signifikant del av energien i det infrarøde området. Dette fører til at en betydelig del av energien ikke slipper men blir absorbert av molekyler i atmosfæren. Etter kort tid vil energien sendes videre i de samme bølgelengdene. En figur av dette finner du på Wikipedia. Det er denne forskjellen på inngående stråling og utgående stråling som gir effekten som kalles drivhuseffekten.

mandag 10. mai 2010

Press på IPCC

Rasmus Benestad har lagd en grei oversikt over trykket på IPCC den siste tiden på bloggen til Norsk Meteorologforening. Konklusjonen til Benestad er at åpenhet er viktig, også når spørsmålet rammer såkalte skeptikere.

fredag 7. mai 2010

Kald vinter betyr ...

I det siste har jeg fått mange spørsmål om den kalde våren, selv om april var over normalen, er et resultat av kald vinter og signaliserer en kald vår. Slik er det ikke.

For det første vil en slik sammenheng medføre et klima på jorden som var stabilt, eller bare kunne utvikle seg i forhåndsbestemte utvikling (i eksemplene brukes kald og varm som begreper relativt til normalen): For eksempel hvis en setter sammenhengen at en kald vinter betyr kald vår og varm sommer, og at en varm sommer betyr en varm høst og en kald vinter. Vi gi et system der vintertemperaturen blir stadig kaldere, mens sommer temperaturen blir stadig varmere. Hvis en derimot sier at en kald vinter betyr en kald sommer, og en kald sommer vil gi en varm vinter vil gi et system der annenhver sommer er varm og kald. Ser en på statistikken taler den sitt klare språk i at denne typen forutbestemmelse ikke eksisterer. Nettsiden jeg viste til viser at det kan være en svak sammenheng mellom vintertemperaturen og vårtemperaturen, det skyldes nok at er det skikkelig kaldt i januar og februar kan dette raskt smitte over på mars.

Nå kan det selvfølgelig finnes mer komplekse sammenhenger enn de jeg satte opp over mellom vinter og sommertemperaturen, men hittil er det ingen som har klart å komme opp med denne typen forklaring. For sesongvarsing er nok ECMWF sitt sesongvarsel, tilpasset og gjengitt hos met.no, med sine feil og mangler et av de bedre. Så neste gang Dagbladet eller VG slår opp at du må ta tidlig ferie i år fordi en eller annen spåmann har sagt det så ta det helt med ro: De vet like lite som deg om været neste sommer.

fredag 16. april 2010

Diabolske dufter og klimaendringer

I går kveld (15.4) og dag tidlig (16.4) var det en umiskjennelig duft av svovel over Oslo. Denne kommer fra Island, nærmere bestemt utbruddet på Eyjafjallajökull. Spørsmålet som jeg som klimaforsker blir stilt da er om dette utbruddet påvirker klimaet i Norge. Svaret på det er at så lenge utbruddet ikke er større enn i dag vil det trolig ikke påvirke klimaet i noen større grad.

Neste spørsmålet er hvilken påvirkning av jordens klima en kan finne fra vulkaner. Her har IPCC gjort en god jobb i å identifisere store vulkanutbrudd og finne disse igjen i historiske måledata. Den første vi kan se på er en sammenlikning av global temperatur fra klimamodeller og observasjoner de siste 100 årene:  http://www.ipcc.ch/graphics/ar4-wg1/jpg/faq-8-1-fig-1.jpg. Her ser en 4 hendelser identifisert og navngitt. Alle var ekstreme  hendelser, og en ser at den globale temperaturen både målt og beregnet i de påfølgende årene var lavere enn de omliggende årene. Går vi tilbake 1000 år er ikke hendelsene navngitt, men her er det antydet omfanget i hvor mye energi jorden tapte som følge av vulkanutbrudd i de ulike årene: http://www.ipcc.ch/graphics/ar4-wg1/jpg/fig-6-14.jpg

Hvorfor blir jorden kaldere av et vulkanutbrudd, selv om masse varm stein og drivhusgasser blir kastet ut av jordens indre? Svaret på det er et effekten av asken som spres i luften er avkjølende ved at den blir liggende som et lys- og varmereflekterende skjold rundt jorden. Dette fører til at litt av strålingen fra solen som ellers ville ha varmet opp jorden blir reflektert tilbake til rommet.

Hvordan blir det med Eyjafjallajökull? Foreløpig ser det ikke ut til at dette vulkanutbruddet er så stort at det vil få en merkbar påvirkning av jordens temperatur.

-------------
Medieomtalen av saken er stor da alle flyene står, og her er noen av dem:

VG, VG, VG, VGDagbladet, Dagbladet, Dagbladet, DagbladetNettavisen, Adressa, Aftenposten, Aftenposten, TU, TU

torsdag 15. april 2010

Ikke juks

Da har to granskninger av klimaforskningen kommet til omtrent samme resultat: Ikke juks.

Først konkluderte Penn State med at Mann ikke har jukset med forskningen, nå konkluderte undersøkelsen av East Anglia med at det ikke er juks der. Leser en litt nøyere finner en at begge miljøene (som henger sammen) kjennetegnes ved høyt engasjerte forskere i et uorganisert nettverk.

Kan vi nå konsentrere oss om vitenskapen og ikke udokumenterte påstander om juks?

fredag 9. april 2010

Sofieprisen 2010

James Hansen ved Goddard instute of space science har vunnet årets Sofiepris for sitt utrettelige arbeid inn klimaforskning og formidling av klimainformasjon.
http://www.sofieprisen.no/Norsk/Prisvinnere/2010/index.html

fredag 12. mars 2010

Hjernevask

Harald Eias program hjenevask har klart to ting: Å bli en publikumssuksess, og bli omdiskutert i fagmiljøet. Hvordan har han klart det? 
Forutsetningene for å bli noe bra lå der på forhånd:
  • Eia er sosiolog, og har faglig forståelse
  • Eia har jobbet med media i drøyt 15 år (http://snl.no/Harald_Eia)
  • Eia er en kjent og populær person
  • Arv og miljø angår den enkelte
Eias store grep er at han blander sin kunnskap om sosiologi, medierfaring og livserfaring. Ut fra denne blandingen stiller han enkle spørsmål til forskere, men lar dem ikke slippe unna med enkle svar. Responsen er debatt som du blant annet kan følge på Facebook: http://www.facebook.com/pages/Hjernevask/338179020893
Som klimaforsker er det å ikke slippe unna med enkle sannheter en ønskedrøm. Når jeg er ute i media slipper jeg nesten alltid unna med enkle svar og forenklinger, det gjør de som fornekter klimaendringene også. Det hadde vært utrolig godt om en tilsvarende Harald Eia hadde gått løs på realfag og lagd program som går dypere inn enn overfladiske 30 sekunder i media. Fra mitt ståsted hadde det vært en drøm om både klimaforskere og klimafornektere hadde blitt konfrontert på en saklig måte med motforestillinger. Hadde "Hjernevask" sin ramme blitt anvendt på våre fagfelt hadde vi måtte skjerpet vår omgang med media, og alle tomme rykter o.l. blitt lagt død en gang for alle.

Har du ikke sett programmet? Det ligger ute på NRK sine nettsider: http://www.nrk.no/programmer/sider/hjernevask/


Også publisert på meteorologforeningen

Eksempler på omtaler og diskusjoner i media: VGAftenpostenAftenpostenAftenpostenDagbladetDagbladetDagbladetDagbladetDagbladet, NRKUniversitas

tirsdag 2. februar 2010

De største hullene

Quirin Schiermeier i Nature publiserte 21 januar en artikkel kallt "The real holes i climate science". Schiermeier har gått gjennom klimakunnskapen og plukket ut 4 områder han mener er dårlig dekt:
  • Regionale klimaprojeksjoner
  • Nedbør
  • Aerosoler
  • Paleoklimatologi, spesielt ved bruken av treringer
Regionale klimaprojeksjoner
I studier av klimaendringers påvirkning av oss mennesker er den viktigste informasjonen hva som skjer lokalt og regionalt. De globale klimamodellene, som navnet tilsier, gjør den beste jobben på å beskrive de globale effektene. Å nedskalere de globale modellene ved hjelp av ulike teknikker kan gi økt nytteverdi, men også skape mye støy. Her jobbes det aktivt med å forbedre teknikkene, men inntil  videre bør denne typen projeksjoner brukes med forsiktighet.

Nedbør
Klimamodellene er enige i at hovedmønsteret vi ser i dag innen nedbør vil fortsette, men deretter blir spriket mellom de ulike modellene svært stort. Hovedgrunnen til at modellene spriker er at skalaen i modellene er så grov at den finskala fysikken som driver nedbøren ikke fanges opp skikkelig. For å kompensere for dette er det lagt inn metoder for å fange opp denne mangelen. Disse metodene spriker mellom de ulike modellene, og vil derfor gi svært ulike resultater.

For begge de to problemstillingene over kunne en foreslå å øke oppløsningen i modellene. Dette kan hjelpe noe, men skal en f.eks. fange opp skyfysikken tilfredsstillende må en opp i en urealistisk oppløsning. En vil alltid ha en utfordring med prosesser på en skala mye mindre enn modellen, og dette må det jobbes med å fange opp.

Aerosoler
Her er det første problemet en støter på manglende data. Det er i dag ikke gode nok observasjonssett til at en kan forstå hele koblingen mellom forurensning, skyer, nedbør og temperatur. Som for de andre delene innen klimaforskningen: Dette jobbes det aktivt med.

Paleoklimatologi
Før ca 1850 er det få serier med gode temperaturdata. For å kunne prøve å forstå noe av det som skjer her må en se på naturen, og om naturen har annen informasjon å gi. Eksempler på slik informasjon er treringer, koraller, sedimenter, isbreer osv. Å gjøre dette om til f. eks. temperatur vil kreve tolkninger, tolkninger det vil hefte usikkerheter ved. Det er rundt denne typen tolkninger diskusjonen har gått i media, for eksempel "Hokey-stick".

onsdag 20. januar 2010

Grov feil i IPCC

IPCC (www.ipcc.ch) levere det som blir omtalt som FN's klimarapport. Arbeidet ved siste rapport var delt i 3 arbeidsgrupper som leverte henholdsvis delrapportene: "The physical science basis", "Impacts, Addaptation, and Vulnerability", og "Mitigation og climate change"

Feilen som er oppdaget er i del 2 "Impact addaptation and vulnerability", og omhandler avsmeltingen av ismassene i Himalaya. Rent konkret er det en påstand i rapporten som sier at isen trolig vil være borte innen 2035, denne påstanden er ikke vitenskaplig fundamentert. Selve utsagnet er på denne siden: http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg2/en/ch10s10-6-2.html, og IPCC sin kommentar til utsagnet er  her: http://www.ipcc.ch/pdf/presentations/himalaya-statement-20january2010.pdf. Feilen som ble begått i skrivingen av denne rapporten var at dette utsagnet ikke bygger på vitenskaplig publiserte artikler, men et intervju.

Det er verdt å påpeke at feilen ikke rammer hovedkonklusjonen at vi opplever en klar tilbakegang av ismasser i Himalaya, og at de andre delrapportene ikke er rammet av denne feilen. Jeg vil fortsatt påstå at IPCC sine rapporter representerer en god gjennomgang av klimakunnskapen på publiseringstiden.


Omtale i VG, VG, Dagbladet

Klimaendringer? Menneskeskapte?

For å være helt klar: Jeg er overbevist om at vi opplever klimaendringer, og at disse er pådrevet av mennesker. Jeg vil her peke på tre av grunnene til at min faglige forståelse medfører denne konklusjonen:

Observasjoner:
Det finnes en rekke ulike observasjonsnettverk rundt i verden:

  • Vi har for eksempel observasjonen til de ulike meteorologiske institutt, Månedstemperaturer fra disse er delvis tilgjengelig på nettet blant annet hos rimfrost.no. Disse viser klar oppvarming når en ser på jorden som helhet.
  • Av de settene jeg omtaler over kan en samle disse observasjonen til regionale eller globale temperaturer. For Norge finner en kurven hos met.no: http://met.no/Klima/Klimautvikling/Klima_siste_150_ar/Hele_landet/
    Globalt finner en ulike sett blant annet HadCru: http://www.cru.uea.ac.uk/ og GISSTemp: http://data.giss.nasa.gov/gistemp/
  • Vi har observasjoner av solenstråling, solflekker, kosmisk stråling som ikke viser store endringer. 
  • Vi har observasjoner av blant annet mengden havvann som viser klar økning.
  • Observasjoner av mengden CO2 i atmosfæren har en klar økning, ca 260 ppm til ca 380 ppm.
Naturen
Ser en i naturen ser en endringer. Rimfrost.no har en oversikt over mye i "Nature talks". Der ser en at mange ulike fenomen i naturen snakker samme språk: det er en endring i form av varmere vær. Dette sammenfaller også med tendensen i isutbredelse i arktis, dette ligger åpne hos Cryosphere today og NSIDC. Andre tegn i naturen er for eksempel en 3000 år gammel sko smeltet frem på Juvassbreen.

Beregninger og fysikk
Drivhuseffekten er enkelt og greit at kortbølget stråling (lys) slipper inn nær uhindret, mens langbølget stråling (infrarød stråling) blir absorbert og reemittert. Ser en på egenskaper til de ulike gassene i atmosfæren finner en at en gruppe gasser har disse egenskapene. Dette tok Svante Arrhenius alvorlig og regnet på, han fant klare økninger ved dobling av CO2 mengden. For å gjøre denne typen beregninger trengs en forståelse av strålingsfysikk og effekten av økning av gasser, dette blir for teknisk for dette blogginnlegget.
Mer moderne beregninger enn Arrhenius sine er klimamodeller. Disser viser unisont at klimaendringen vi har observert kan spores til menneskelige effekter.
Hittil er det ingen som har klart å gi total forklaring på de observerte endringene uten menneskelige bidrag. Her regner jeg med for eksempel PDO, endret solstråling, kosmisk stråling...


Istedenfor å fokusere debatten på mennene bak forskningen, kan vi fokusere på fysikken som ligger i bunn? Som et forsett kommer jeg i stor grad til å la tiltak og politikk være, men kan ikke love at fristelsen ikke blir for stor til å kommentere.

mandag 11. januar 2010

Without the hot air

Til jul fikk jeg en svært leseverdig bok: Sustainable Energy - without the hot air av David J. C. MacKay.

MacKay er fysiker fra Universitet i Cambridge, og bruker sin forståelse for fysikk til å sette skalaen innen behovene for energi i riktig størrelsesorden.

I del 1, "Numbers not adjektives", tar han utgangspunkt i UK og hvilke energibehov UK har i dag, samtidig som han ser på potensialet i ulike former for energi. Det hele illustreres ved hjelp av to lett forståelige søyler som viser energipotensialet og energibehovet. Alle energiformer er omregnet til personlig forbruk i kWh/d (Kilowatttimer per dag per person): Del 1 avsluttes med at han oppsummerer at gjennomsnittspersonen i UK bruker 125 kWh/d, og at det i dag er potensiale på 18 kWh/d etter at en tar inn politiske og økonomiske faktorer. Ser en bort fra det siste kan UK's energibehov i dag nesten dekkes.

Del 2 "Making a difference" brukes til å gå gjennom potensialet og begrensningen til ulike tiltak for å øke mengden fornybar energi i systemet. Her knuser han slagordet "Every little helps", med å forklare enkelt og greit at om alle gjør litt oppnår vi litt. Videre bruker han delvis sitt eget liv, og delvis UK, som eksempel på hvilke tiltak som virkelig hjelper om en ønsker å få ned forbruket. Etterissolering av hus er viktigere enn å ta ut mobilladere, o.l. Denne delen av boken avsluttes enkelt og greit med 6 ulike planer for fremtidig energi i UK, og apellen om at uansett hvilken plan en velger å følge så sørg for at sluttsummene stemmer. Han nevner også klimaendringene, men lar dette være underordnet energisikkerhet.

Del 3 går mer teknisk inn på de ulike løsningene. Der er det ganske så detaljerte forklaringer og utregninger, samt gode peker på videre informasjon.

MacKay bruker et meget lettlest språk, og gjør det helt klart at han fra starten av boken ikke er interessert i alle detaljene, men vil gi et godt overblikk. Alt i alt en meget leseverdig bok som du enten kan kjøpe, låne eller laste ned fra: http://www.withouthotair.com/