Varm verden = Kaldt Norge?

Jeg har holdt en del foredrag om klima og klimaendringer. I disse har jeg brukt projeksjoner for fremtiden, slik som disse for Trondheim. Den gjenomgående trenden er at det blir varmere, og mest om vinteren. Et annet element jeg har lagt vekt på er usikkerheten: Selv om de globale projeksjonene, med sine feil og mangler, gir et brukbart signal er det usikkert om de lokale effektene blir det samme.

Jeg har ofte blitt spurt om golfstrømmen stopper, og alltid sagt at det er liten sjanse for det. Jeg har sjeldent blitt spurt om klimaendringene kan medføre endret atmosfærisk sirkulasjonsmønster over Norge, kanskje det skyldes at normale mennesker ikke forstår betydningen av det?. Vanlig vær i Norge består i lavtrykk som kommer fra Island og treffer vestlandt (som Tuva). I aktive perioder kan disse komme omtrent som perler på en snor inn mot kysten av Norge. Disse aktive periodene kan indikeres ved en høy NAO-indeks. Unntaksvis legger det seg stabile langvarige høytrykk over Norge. Disse høuytrykkene pumper inn luftmasser fra Nord og Øst (Les Sibir og Arktis), og har klarvær. Det gir oss flotte dager med klarvær, men også kalde perioder.

Hvordan henger denne typen naturlige variasjoner sammen klimaendringene? Alle klimamodeller gir endringer i sirkulasjonen i et fremtidig klima. Noen av disse har alltid vist at en kan få lavere NAO indeks (Mer høytrykk og mindre lavtrykk i Norge). Disse modellene har alltid representert et klart mindretall. Spørsmålet en kan stille nå etter en kald vinter, og en kald høst, med vedvarende lav NAO er om disse viser et bilde på fremtiden? Isåfall går vi mot et kaldt Norge i en varm verden.

Manglende kunnskap = feil Slutning?

Dunning–Kruger effekten er ukjent for de fleste. Dette er et fenomen inne det som heter kognitiv bias, og går enkelt ut på at folk med lite kunnskap om et fagfelt overvurderer kunnskapen sin. I tillegg til å overvurdere kunnskapen sin har en ikke nok kunnskap til å forstå feilen sin.

Hvor mye feil tar vi? Det finnes forsøk innen ulike fagfelt som viser at personer stort sett vurdere sin kunnskap innen et fagfelt som nesten like sterkt uansett hvor mye en egentlig kan. For eksempel viser tester der studenter er bedt om å vurdere sin prestasjon på eksamen (ute å vite de egentlige resultatene) at de svakeste sterkt overvurderer hvor gode de er, mens de sterkeste faktisk undervurderer sitt nivå.

Hvorfor tar jeg dette opp i en blogg om klima? I debatten rundt klima og klimaendringer kommer det ofte utsagn som er direkte feil, for eksempel "Temperaturen har fallt siden 1995". Det viser seg ofte at disse argumentene fremføres med største selvfølge av folk med svak faglig kunnskap. Disse kan oppleves respektløse av oss som jobber med faget, men kanskje de bare har falt for Dunning–Kruger effekten. Jeg håper at jeg ikke er blant de som overvurderer meg selv vært, men det kan jeg som sagt ikke vite.

Det er kanskje fint å avslutte dette innlegget med et sitat fra filosofien: Å vite at man intet vet er dog den største kunnskap.