torsdag 29. september 2011

Manglende kunnskap ga feil svar

I kjølvann av Presterud og Humlums diskusjoner i avisen har jeg fått spørsmål om ikke følgende graf på Climate4you viser at vi har en sterk urban varmeøy i Oslo:
 Til det er svaret enkelt: Nei.

Grafen over er et eksempel på to ting:

  1. Inversjon i Osloområdet
  2. Manglende kunnskap som årsak til feiltolkning
Til punkt 1 kan vi se på temperaturforholdet mellom Blindern og Tryvasshøgda for den aktuelle perioden. Her finner jeg raskt at det 0,5 C varmere på Tryvasshøgda enn Blindern, samtidig som det er svært rolige vindforhold. I tillegg var det 3 timer tidligere 3,1 C varmere på Tryvasshøgda enn Blindern. At det er varmere i høyden enn lavlandet viser at det er en inversjon i området. Når vi ser på kjøreturen Humlum har foretatt i forbindelse med denne målefarten starter han inne i Sørkedalen, hvor vi må forvente en kraftig inversjon. Så kjører han ut i Oslo og opp til området rundt Blindern, altså opp igjennom inversjonen. Deretter drar han øst gjennom Alnadalen og videre E6 mot Skedsmokorset. Det vil si områder en kan forvente sterkere inversjon igjen, noe som også vises i form av lavere temperaturer.

Til punkt 2: Humlum er så vidt jeg vet en dyktig geolog, og jeg har ikke tenkt å utfordre ham på geologikunnskap. Å ta en målefart fra en dag som den han valgte og tolke den uten å ta hensyn til muligheten av inversjon viser at kunnskapen om meteorologi er (eller ihvertfall var) litt svak, noe som i dette tilfellet har ført til en tolkning at det er urban varmeøy mens vi observerer en inversjon.

#Oppdatering 13.10.2011
Jeg har nå mottatt heftet til klimarealistene "Naturen – ikke menneskene – styrer jordens klima!", hvor grafen over til min skrekk er trukket frem som eksempel på urbaniseringseffekten. Jeg kommer en dag til å lese gjennom heftet, men dersom Humlum sitt bidrag om urbanisering er representativt kan jeg sterkt anbefale folk å bruke tid å penger på noe bedre enn dette heftet.

fredag 16. september 2011

Anbefalt lektyre

Royal meteorological society har, som oss andre, lenge strevd med å nå frem til publikum. I 2010 tok de et modig skritt: The Weatherclub. Dette er en klubb for værinterreserte som gir ut et medlemsblad, i og for seg ikke noe spektakulært. Det tøffe de har gjort er satsing på å gjøre informasjonen attraktiv. De har bygd opp en nettside i et design en mer forbinder med ukeblader o.l. (http://theweatherclub.org.uk/). De gir også ut et medlemsblad "theWeather", igjen har de satset skikkelig på å lage noe attraktivt. Resultatet av satsing på god design og dyktige skribenter gir et blad som er høyst lesbart og salgbart. Årlig har de tenkt å lage et sammendrag de 4 utgavene i året, og jeg har vært så heldig å få den første av disse sammenstillingene. Ambisjonene er i orden da de satser på et opplag på 100 000 av sammenstillingen, med distribusjon gjennom kiosker og butikker (også internasjonalt). En rask gjennomgang viser er lettlest, men faglig korrekt blad. Design og utseende strekker seg langt utover fagkretsene. Oppsummert: Et meget bra blad! (Som gjør T-bane turer mye kortere)


torsdag 15. september 2011

Oppfølging til tidligere innlegg om global temperatur.

I mange sammenhenger dukker påstander opp om den globale temperaturen har stoppet, eller begynt å falle. Nå sist opplevde jeg det på en sesjon om solens effekter på klima på EMS 2011. Det ingen tvil om at temperaturstigningen de seneste årene er betydelig svakere enn det vi opplevde på 90 tallet, dette er f.eks. omtalt av meg her. Når påstanden om at temperaturen nå er lavere enn noen år tilbake er det en enkel sak å teste. Jeg velger her å laste inn årlige data fra GISS, og midlet dem over 5, 10, 15, 20, 25, og 30 år (figuren under)

Global temperatur for ulike perioder med midling.

Setter en opp en liste for dekademidler får en:

  • 1881 - 1890:   -0,28  
  • 1891 -1900:   -0,22 
  • 1901 - 1910:   -0,29 
  • 1911 - 1920:   -0,26 
  • 1921 - 1930:   -0,16 
  • 1931 -1940:   -0,03 
  • 1941 - 1950:   0,02 
  • 1951 - 1960:   -0,01 
  • 1961 - 1970:   -0,01 
  • 1971 - 1980:   0,02 
  • 1981 - 1990:   0,19 
  • 1991 - 2000:   0,31 
  • 2001 - 2010:   0,55

Som en ser er 2001 - 2010 som er desidert varmest i GISS datasettet.
Hvor kommer påstandene om at temperaturen faller fra? Det får nesten de som står for denne typen påstander forklare selv, men jeg kan gjette litt:

  • Overfortolkning av fluktasjoner i datasettet kan få en naturlig fluktasjon til å se ut som en endring.
  • Bruk av HadCRU data. Datasettet fra HADCRU har en stor svak har en stor svakhet i dekningen av polare områder, noe som medfører at variasjoner i vær og klima der ikke blir fanget opp. pga manglende målinger er ikke noen globale datasett akkurat 100% nøyaktige her, men det ser ut som om f.eks GISS gir et noe bedre bilde.



Temperatursignalet i våte somre

Vi har nettopp vært gjennom den våteste sommeren Meteorologisk institutt har målt. Selv om vi har hatt en våt sommer har temperaturen vært gjennomgående over normalen. Østlandet endte for eksempel på 0,9 Celsius over Normalen, i gjennomsnitt har somrene i 30 års perioden 1981 – 2010 vært 0,35 Celsius over Normalen. Tar en tilsvarende tall for nedbør finner en et gjennomsnitt på 252 mm. For å identifisere episoder med store avvik er det ofte vanlig å inne frem hendelser som er 2 standardavvik fra normalen. For Østlandet, basert på perioden 1981 – 2010 blir da grensen for et vått år 352 mm. Tabellen under gir en oversikt over de våte og tørre årene ut fra definisjonen over:

Sommer
Temperatur (avvik) Celsius
Nedbør
mm
2011
11,2 (0,9)
460,9
1950
10,2 (0,0)
398,8
1939
10,7 (0,5)
378,4
1960
10,3 (0,1)
367,9
1924
9,5 (-0,8)
363,5
1988
11,4 (1,1)
363,5
1912
10,9 (0,7)
360,8
1951
9,6 (-0,6)
354,0
1927
10,1 (-0,1)
353,0

En titt i tabellen over ser en at temperaturen i de våteste somrene før 2011 er ca. en grad Celsius kaldere enn resultatet for 2011.

tirsdag 13. september 2011

Diskusjonstråd: Sakte endringer i komplekse system

Det er ingen som betviler at klimasystemet er et kompleks system. Nå en ser på variasjonen over kortere år (Dager, måneder, år) vil det være flere signal som utgjør det en opplever på kortere perioder. Tar en for seg temperatur kan en se for seg raske temperaturvariasjoner fra dag til dag, kombinert med et noe sakter varierende signal som fanger opp sesongvariasjoner. En ennå saktere endring er variasjonen fra år til år, som igjen kan splittes opp i en årlig komponent og en endring over lengre tidsperspektiv (mer kjent som klimaendringer). For hver av disse tidsskalaene er det en rekke ulike faktorer som driver endringene.

I den videre diskusjonen ønsker jeg å fokusere på den 4 komponenten over, klimaendringer. Når jeg, og andre klimaforskere, snakker om menneskeskapte klimaendringer er det disse vi snakker om: Endringer som oppstår i komplekse systemer over lengre tidsperspektiver. Dette er systemer med stor kompleksitet der det kan være svært vanskelig å 100% beskrive samspillet i en hver detalj. Når en har et slikt system, og en ser at en trolig har en uheldig utvikling av systemet, oppstår et spørsmål: Hvordan varsle om denne utviklingen? Eller for å si det mer direkte: Hvordan skal vi kommunisere den kunnskapen vi har om klimasystemet på en forståelig måte? Enkelte tar til orde for at en skal vente til teoriene er nær 100% bevist, men hva om utviklingen en ser vil ha kommet til et stadie med store negative konsekvenser før en får vesentlig sikrere kunnskap?

Jeg lar slutten stå litt åpen i håp om å få noen gode kommentarer.

fredag 2. september 2011

Klimaflyktninger i nabolaget

Forsker Pär Holmgren uttaler at "Ingen vil bo i Gøteborg om hundre år" (Også på forskning.no). Han bygger uttalelsen på en kombinasjon av forventet havnivåstigning og kraftige nedbørhendelser. Det han bygger på i grunnlaget er i og for seg riktig:

  • Høyst sannsynlig kommer havnivået til å stige, kanskje med inntil 1 meter i løpet av århundret.
  • Tendensen er at vi får kraftigere byger i nedbøre, noe blant annet denne rapporten fra met.no viser
Jeg er alikevel uenig i konklusjonen om at Gøteborg blir fraflyttet. Grunne er at jeg, og nå uttaler jeg meg utenfor mitt fagområde, ikke tror at folk flytter veldig lett på seg. En kan se det for eksempel når en har hatt lokalt store flommer så kommer folk tilbake og vil bygge opp husene på den flomrammede tomten. Det vi derimot trolig vil komme til å oppleve er en natur som driver kostnadene til sikring mot blant annet flom oppover.