Hvor høyt er havet?

Det dypeste punktet i havet er Challenger dypet i Mariane gropa på 10994 m. Spørsmålet i bloggtittelen her er ikke hvor dypt er havet, men det tilsynelatende meningsløse "Hvor høyt er havet?". En mer presis tittel hadde vært: "Hvor stor havnivåstigning vil Norge oppleve?", men  den er mye kjedeligere.

For å kunne si noe meningsfyllt om dette bør dynamikken som styrer det lokale havnivået studeres. Oppsummert er de følgende faktorene viktige for å si noe om dette:

• Endring i globalt havnivå (Issmelting, termisk ekspansjon)
• Lokal landheving
• Endringer i havstrømmer og været

I rapporten Klima i Norge 2100 kom det en del tall for forventet havnivåstigning frem mot slutten av århundret for Norske kommuner. I vår kom det en ny rapport, denne gangen fra Kartverket, som hadde betydelig lavere tall, og nå kom NERSC med en ny rapport med et annet sett tall. Under viser jeg i en graf hvordan de ulike rapportene forventer at endringen i havnivå blir.

Estimert endringer i havnivå i de ulike rapportene.

Det som er klarest her er at Klima 2100 trolig har undervurdert usikkerheten i systemet ettersom de andre har nesten dobbelt så lange søyler, bortsett fra det ser det ut som om det er svært vanskelig å gi et godt estimat for fremtidig havnivå i Norge. Et spørsmål her blir hvordan skal Norske kommuner forholde seg til dette? Her kan en vel bare sitere Clint Eastwood: "Do you feel lucky punk?"

Som man roper får man svar

Advarsel: Dette innlegget burde egentlig vært kallt: Oppfølging av "En del av historien del 3", og er ganske nerdete.

Humlum med flere innførte som kjent et prinsipp kallt Diff12, der de ser på korttidsvariasjoner i CO2 og temperatur. Jeg har gått gjennom det de har gjort i to tidligere bloggposter: "En del av historien del 1" og "En del av historien del 2". Nå har jeg lekt litt videre.

Først har jeg tatt utgangspunkt i metoden til Humlum med flere, men variert midlingstiden (I Humlum sitt paper brukes 12 måneder. jeg har også variert forsinkelsen i et større spenn pluss/minus 10 år. Figur 1 viser korrelasjonen for det som tilsvarer Diff12 i Humlum paperet, mens i figur 2 viser når jeg gjør den samme analysen for de direkte observasjonene. positiv forsinkelse betyr at det trolig skjer noe med temperaturen før CO2, mens negativ forsinkelse betyr at endringene er synlig i CO2 først. I figur 1 finner en igjen strukturen fra figuren i "En del av historien del 2" der det er en topp om en holder igjen temperaturen i underkant av et år, noe som Rasmus Benestad har forklart med El Niño. 

Figur 1: Korrelasjonskoeffisienter ved ulike kombinasjoner av forsinkelser  og midlingstider for endring i CO2 og Temperatur. Grønne linjer viser hele år i midling, mens rosa linjer viser hele år i forsinkelse. Negativ forsinkelse om endringer i CO2 kommer før endringer i Temperatur.

 I figur 2 ser en at det er en sammenheng der endringer i CO2 kommer før endringer i Temperatur. Korrelasjonskoeffisientene er ganske høye, men variasjonene er liten.

Figur 1: Korrelasjonskoeffisienter ved ulike kombinasjoner av forsinkelser  og midlingstider for endring i CO2 og Temperatur. Rosa linjer viser hele år i forsinkelse. Negativ forsinkelse om endringer i CO2 kommer før endringer i Temperatur.

Hva dette betyr er jeg usikker på, men det kan virke som om endringer i akkumulert CO2 kommer før endringer temperatur.

Intet nytt fra nordfronten

I 2007 ble tidligere rekorder i lite is i nord knust. Når jeg sier rekord er dette selvfølgelig bare for perioden det er målt, går vi langt nok tilbake i tid finner vi nok en periode med mindre is. Siden den gang har utbredelsen av is i Arktis ikke dekket mindre areal, før i år. Kort oppsummert satte årets smeltesesong en ny rekord i liten isutbredelse i henhold til tall fra NSIDC var det 4,17 millioner kvadratkillometer is i 2007, mens   årets minimum er på 3,41 millioner kvadratkillometer. Det er med andre ord 0,76  millioner kvadratkilometer, noe som er litt mer enn det dobbelte av av Norges landareal på ca 330 000 kvadratkilometer.

Min overskrift med intet nytt fra nordfronten er altså en aldri så liten overdrivelse, men ser vi på mediedekningen kommer er nok tittelen ganske dekkende. Det har vært et par saker om dette, men vel så mye om Borten-Moes lyst på oljeplattformer på Nordpolen.

Oppfølging: Endel av historien, del 2

Jeg har tidligere publisert En del av Historien og Oppfølging: En del av historien del 1  der jeg stiller noen spørsmål ved Humlum med flere sitt paper om CO2 og temperatur. I del 1 viste jeg at det var unødig å begrense analysen til 1980 - 2011. I dette innlegget (som nok blir litt vanskelig) vil jeg jobbe litt videre, og benytte så komplette serier som jeg kan. Jeg velger også å bruke GISStemp i stedenfor HadCRU.

Hvis du ikke har veldig lyst til å vikle deg inn i mine rotete tanketråder når jeg prøver å følge Humlum med flere sin logikk bør du stoppe å lese her.

Figur 1 og 2 viser henholdsvis utviklingen i CO2 og temperatur for perioden mars 1958 - august 2012. Dette regner jeg med at er velkjente kurver for de fleste.

Figur 1: Utvikling av CO2 på Manuo Loa

Figur 2: Temperaturutvikling i henhold til data fra GISS. Rosa for månedlige verdier og røs strek for glidende 12 måneder

Figur 3 er Diff 12 i henhold til Humlum med flere sin definisjon. Her vises gjennpomsnittet av siste 12 måneder - foregående 12 månedersperiode, det vil si at det som står på august 2012 er gjennomsnittet av september 2011 til august 2012 minus gjennomsnittet av september 2010 til august 2011. Ideen til Humlum med flere er vel at en her skal fremheve endringer i hastigheten til de observerte endringene, med andre ord en form for derivert av kurven. Det vil si at der Diff12 er stor går økningen raskt. En kan for eksempel legge merke til at Diff12 for CO2 er stor i 1998.

Figur 3: Diff12 ut fra definisjonen til Humlum med flere. Svart for CO2 og rødt for temperatur

I Figur 4 har kjørt kjørt en korrelasjonsanalyse der jeg forskyver tidsseriene med intill 24 måneder. Resultat matcher Humlum med flere sine resultater med et unntak, jeg får toppen med noe kortere tidsforskyving: 8 måneder mot 11 måneder.

Figur 4: Korrelasjonskoeffisienter for ulike forsinkelser i signalet. negativ forsinkelse indikerer at endring i Diff12 på CO2 kommer før temperatur.

Altså klarer jeg på et enkelt vis å nær gjenskape Humlum med flere sine resultater, og dermed har jeg vel vist at alt er OK? Jeg har vel vist at jeg matematisk er i stand til å gjenskape matematikken som ligger i arbeidet. Spørsmålet blir om dette er noe nytt. For det første lurer jeg på hva jeg egentlig har gjort: Det første vi gjør er å fjerne trenden fra datasettet, dette fører til at Humlum med flere konkluderer med at det ikke er en sammenhengende trend. Det neste er at det identifiseres en sammenheng, en sammenheng som har vært velkjent lenge (søk for eksempel: el nino effects co2 på Google). Det er jo interessant å se at det er en oppadgående trend i CO2 Diff12 og ikke i temperaturen. Lurer på om dette gir noe viktig?

Det jeg mest lurer på er: Hva vil de med denne studien? Her påstår de at de gjør denne matematiske øvelsen for å fjerne korttidsvariasjoner. Resultatet er at de fjerner ikke bare korttidsvariasjoner (om en mener sesong  o.l. som korttid), men også akkumulasjoner over flere år. En kjerne i kunnskapen om drivhusgassene er at det er effekten over lang tids akkumulasjon i atmosfæren som er viktig, det vil si dekader ++, ikke de raskere responsene. det er ikke noe problem i en global oppvarming setting å ha flere år med lavere temperatur. Analysen til Humlum fokuserer på variasjoner i størrelsesordenen år, altså i denne settingen raskere variasjoner enn der vi forventer effekten av klimaendringene.

Oppfølging: En del av historien, del 1

Tidligere publiserte jeg et innlegg kalt "En del av historien", der jeg stilte spørsmål om metoden og konklusjonene til Humlum med flere sitt arbeid "The phase realtion between atmospheric carbon dioxide and global temperature".

Et av spørsmålene jeg stillte var: Hvorfor valgte de utsnittet 1980 - 2011 for sin analyse? I figurene under viser jeg CO2 data fra NOAA sitt Earth system research laboratory. Figur 1 viser månedlige co2 mengder i målingene til Mauna Loa og globale midler. Figur 2 viser glidende 12 års midler, og figur 3 viser forskjellen mellom kurvene. Om forskjellen mellom kurvene er signifikant nok til å trunkere analysen til en periode på 31 år overlater jeg til leseren å avgjøre.

Figur 1: Månedlig CO2 fra Mauna loa (Svart) og Globalt gjennomsnitt (Grønn)

Figur 2: Årlig CO2 fra Mauna loa (Svart) og Globalt gjennomsnitt (Grønn) 

Figur 3: Differanse mellom Mauna Loa og Global kurve. Månedlig i Rød, og Årlig  i Blå.

Oppfølging "Eksisterer klimakrisen"

For noen dager siden publiserte jeg innlegget "Eksisterer klimakrisen" på forskning.no. Jeg publiserte også en kopi på denne bloggen for å åpne for kommentarer. Nå ser jeg at det ikke er noen kommentarer på min blogg, men derimot har det oppstått noen tråder på andre nettfora som kan verdige en kommentar:

Enkelte sier at innlegget mitt var innholdsløst og kun for å trekke frem meg selv fra skyggen. Til det første: Ja dette er ikke en dypsindig vitenskaplig artikkel. dette er et enkelt innlegg som er ment å gi et lite innblikk i klimaproblematikken til et bredere publikum. Kanskje jeg ble for lettbent i stilen? Til dere som syntes dere kastet bort tiden med å lese dette, beklager. Til det andre: nei, jeg gjorde ikke dette for å trekke meg selv frem fra skyggen. Jeg skrev dette innlegget på oppfordring fra forskning.no.

Så til innholdet: Får vi mer ekstremvær i et varmere klima? Her kommer det litt ann på hva vi mener med ekstremvær. Forenklet kan vi si at ekstremvær er noe som oppstår sjeldent på et gitt sted, hadde det skjedd daglig ville vi ikke opplevd det som ekstremt. Det betyr også at noe som er daglig en plass er ekstremt en annen plass. Et eksempel her kan være snø: Det er helt vanlig med snø om vinteren i Norge, mens personer i f.eks. Bangladesh aldri har opplevd snø.Når jeg påstår at klimakrisen rammer i form av mer ekstremt vær må det settes inn i en lokal kontekst. et varmere klima vil trolig ramme store deler av USA i form av tørke og hetebølger, det har vi historiske "observasjoner" som viser. De historiske observasjonene er for eksempel rester etter ørken som preget midtvesten for 100 000 år siden. når det var omtrent 1 Celsius varmere enn i dag globalt. et annet fenomen en enkelt kan koble til her er nedbør: Økt varme gir økt fuktighet i atmosfæren, noe som igjen gir økt mulighet for kraftige regnbyger. Det er også klart at ekstremkulde vil bli sjeldnere i et varmere klima.

Eksisterer klimakrisen

Klimakrisen er større enn antatt.

Nå rammer klimakrisen for alvor

Slik rammer klimakrisen deg

Bytt ut klima med finans i overskriftsforslagene over så finner du overskrifter som, i hvertfall nesten, helt sikkert har vært brukt i media. 

Hvorfor finner vi dem ikke om klima? Er det fordi klimakrisen ikke er reell?

I en artikkel på forskning.no er overskriften: “Menneskeskapt ekstremvær er her allerede”. Betyr det at vi nå kan si hvilke ekstremvær som kommer av klimaendringene? Det er et kjent faktum at klima på jorden endrer seg, noe det alltid har gjort og alltid vil gjøre. Kan vi nå kvantifisere ned til siste regndråpe som kommer, eller ikke kommer, hva som er menneskeskapt? 

Før vi går videre vil jeg si at jeg finner det vitenskaplig verifisert at vi har menneskeskapte klimaendringer. FN’s klimapanel slo fast i 2007 at det er svært sannsynlig at menneskelig påvirkning av klimasystemet er en vesentlig del av de observerte klimaendringene. Dette var en meget god oppsummering av forskningen på den tiden, en konklusjon som har blitt styrket av observasjoner og forskning i årene som har gått siden den rapporten ble trykkt.

Kan vi si at et bestemt ekstremvær er menneskeskapt? Etter Katarina herjet med New Orleans var det raskt mange som skrek opp at dette er fremtiden, dette er menneskskapte klimaendringer. Etter den europeiske hetebølgen i 2003 tok livet av i størrelsesordenen 70 000 mennesker var det tilsvarende mange som ropte at dette var menneskeskapt, og en forsmak på fremtiden. 

I sommer ble det satt ekstreme varme rekorder i store deler av USA, dette medførte de forventede ropene om at dette er klimaendringer. Hetebølgen og tørken i USA i sommer sammenlignes med Dust Bowl, som var en ekstrem tørkeperiode som rammet store deler av midtvesten i USA på 30 tallet. Enkelte bruker denne likheten mellom hendelsene til å si at selv om det er ekstremt er dette ikke noe nytt. 

Utsagnene om at disse, og andre, ektremhendelser skyldes klimaendringer og er forsmak på fremtiden er både rett og feil på samme tid.

Jeg vil påstå at vi ikke kan si at en enkelt hendelse skyldes klimaendringer. Dette skyldes at den naturlige variabiliteten i været er så stor at vi alltid har hatt, og alltid vil kunne få, ekstremer. Faglig hadde det vært veldig fint om kunne sette oss ned å regne ut hvor mye menneskeskapte klimaendringer bidrar til det enkelte værsystemet, men så god kunnskap om det kaotiske systemet som danner vær og klima har vi ikke, og vil trolig aldri nå. 

Selv om det er for vanskelig å koble den enkelte værhendelsen til klimaendringene betyr ikke at klimaendringene ikke påvirker ekstremvær. En kan bruke loddtrekning som et bilde på det som skjer. Vi kan ha en bøtte med 1000 kuler, 999 hvite og 1 svart. Trekker en kuler her vil en i gjennomsnitt få 1 svart for hver 1000 kule en trekker, men det er ikke noe som sier at vi ikke kan trekke den svarte hver gang. I værsammenheng betyr det at vi kan få perioder med hyppige ektremværhendelser selv i dagens klima.

For å holde på loddtrekkningen er mye av det som skjer i klimaendringer omtrent som at vi bytter ut en eller flere av de hvite kulene med svarte kuler. Med andre ord øker sansynligheten for å trekke ut svarte kuler. I klimasammenheng betyr ikke en økning av den globale temperaturen bare en økning av temperaturen og ellers business as usual, men også endringer i været inklusive sansynligheten for ekstreme værhendelser.

For å vende tilbake til utgangspunktet: Er menneskskapt ektremvær her allerede? Ja, men vi vil ikke klare se på den enkelte hendelsen hva som er menneskeskapt. Det vi ser er at hyppigheten og formen på ekstremvær endrer seg etter hvert som de menneskeskapte klimaendringene skrider frem. 

Dette er også konsitent med hva Rasmus Benestad sier om sine metoder: “– Metodene gjør det ikke mulig å fastslå helt sikkert at en værhendelse skyldes global oppvarming. Men de kan fortelle oss at hendelsen ville vært svært usannsynlig i et stabilt klima.” 

Med andre ord: Klimakrisen er reell og rammer deg nå i form av mer ekstremt vær, selv om ekstremvær ikke er noe nytt.

---

Innlegget over ble først publisert på forskning.no

En del av historien

Det finnes en gammel lærebok i statistikk som heter "How to lie with statistics". Jeg har ikke lest den boken, men jeg regner med at å klippe datasettet så det viser det du vil er et av knepene.

Hvorfor tar jeg opp dette? Før jeg går inn på det må jeg komme med en "disclaimer": Jeg vil med dette innlegget ikke beskylde noen for å lyge.

Så til saken: Humulum med flere har publisert en artikkel der de "viser" at CO2 ikke påvirker klima. Nå har jeg ikke fått lest hele artikkelen da jeg ikke har tilgang til den (et av problemene med dagen system innen vitenskaplig publisering, men om en av forfatterne velger å dele artikkelen med meg vil jeg gjøre en mer detaljert analyse). Humlum med flere har brukt data fra 1980 - 2011. Hvorfor har de valgt dette utsnittet? Hvorfor har de ikke brukt en lengst mulig dataserie?. I abstractet sier de ikke noe om hvorfor de har gjort dette valget. De påstår at det er ca 1 års forsinkelse mellom CO2 og temperatur. Nå er det vel slik at CO2 har vist en relativt gjevn økning, mens naturlig variabilitet i global temperatur gjør at den kurven er mer kaotisk.

Jeg gjentar: Jeg beskylder ikke Humlum med flere for løgn, jeg bare stiller spørsmål om hvorfor de har valgt et relativt tilfeldig utsnitt av datasettet til å gjøre denne analysen. Jeg er også nysgjerrig på hva de mener er den fysiske mekanismen i dette.

########
Jeg har nå mottatt kopi av artikkelen, og vil prøve å få gått gjennom den så snart som mulig. En hektisk periode står foran meg, så jeg kan ikke garantere når jeg kommer gjennom. Takk til de som velvillig har sendt meg kopier,

Folkelig dokumentasjon

Før jeg går inn i denne bloggen må jeg si noe om meg. Utover mye annet, som klimaforskning, driver jeg med Geocaching. Geocaching er enkelt en GPS basert lek der en skal finne punkter plukket ut av andre, noe som kan gi mange fine turopplevelser. En type punkter kalles Earthcache, her skal en ikke bare finne et punkt, men også lære noe naturfaglig.

Briksdalsbreen 4.8.2012

I sommer var jeg en tur til Briksdalsbreen. der fannt jeg denne eartcachen. Her skulle jeg ikke bare dokumentere at jeg har funnet stedet, og lært noe på veien, jeg skulle sende inn et bilde fra en spesifisert posisjon og gjenskape et annet bilde mest mulig. Dette bilde skulle så sendes inn til eier av cachen, sammen dato for bildet. Bildet mitt, eller ihvertfall et som ligner, ser du over.

Hva har nå dette med klima å gjøre?
Cachen ble lagd i 2007, dvs at eier nå har 5 år med bilder av den samme brearmen, om 5 år har han 10 år (jeg kan jo regne), osv. Det vil si at eieren sakte men sikkert bygger opp et arkiv over hvordan denne brearmen endrer over tid uten at det koster mye arbeid.

Like sikkert som det går mot vår

Nå går det mot sommer, men jeg har ikke brukt Øystein sunde sine tekster som tittel før nå. Dette innlegget skal altså handle om sommer, nærmere bestemt de to spørsmålene jeg svarer hyppigst på hver vår og starten av hver sommer.

1. Nå som det har vært varmt/kaldt/vått/tørt i juni, hvordan påvirker det juli og august? (I år er det en ny vri: Brukte vi opp det varme været mars?
2. Hvilken helg får vi det beste været for å gifte oss? (Eller ha hagefest, 40 årslag, utendørskonsert ...)

For å ta det første punktet først. Nei, vi starter ikke året med et visst antall dager med godt vær. Faktisk varierer dette enormt fra år til år. Det kan vi se i f.eks. nedbørmengden på Østlandet om sommeren:

En annen måte å se på dette er om en finner en sammenheng med at f.eks. en varm juni gir en varm juli. Gjør jeg dette for Blindern finner jeg følgende sammenheng (Benytter tall siden 1940, og normalen som skille mellom varm og kald:

• Varm juni fulgt av varm juli: 22 ganger
• Varm juni fulgt av kald juli: 10 ganger

Her ser det ut til å være noe Dobbelt så ofte følges en varm juni opp av en varm juli. La oss se på de kalde:

• Kald juni fulgt av varm juli: 23 ganger
• Kald juni fulgt av kald juli: 17 ganger

Dette svaret bryter litt med det foregående, her er det bytte som er vanligst. Nå er det slik at normalen som benyttes er basert på data fra 1961 - 1990, noe som var en kald periode, og vi bør forvente at varme måneder er litt overrepresentert i datasettet. Overraskelsen her er nok at det har vært flere kalde enn varme juni. Legger en inn kjente klimaendringer faller det lille av signal i denne bort og vi sitter igjen med at temperaturen i juni ikke har noe med temperaturen i juli å gjøre. Samme analyse kan gjøres for nedbør med omtrent samme resultat. 

For vordende bruder og brudgommer der ute kan jeg komme med følgende tips om når på sommeren dere vil få det beste været: Vet ikke

Det finnes noen generelle tips:

• Det er ofte mindre nedbør i slutten av juni enn lengre utpå sommeren. En av grunnene til dette er at det blir mer vanlig med ettermiddagsbyger lengre utpå sommeren.
• Det er varmest i overgangen mellom juli og august: Slutten av juli på innlandet, og starten av august på kysten der sjøvannet holder temperaturen oppe litt lengre.

Uansett er jeg sikker på at bryllupet blir flott.

God sommer

Våt eller tørr sommer?

Den naturlige oppfølgingen til mine enkle undersøkelser om NAO spiller en rolle for temperaturen er om NAO gir oss informasjon om nedbøren. I tabellene under er nedbøren i prosent av normalen presentert.

Hele året:

NAO	Norge	Østlandet	Agder	Vestlandet	Trøndelag	Nord-Norge
Høy	113	103	121	133	112	111
Alle	103	102	102	102	102	103
Lav	89	94	85	75	88	93

Vinter:

NAO	Norge	Østlandet	Agder	Vestlandet	Trøndelag	Nord-Norge
Høy	131	133	170	162	119	111
Alle	105	105	107	108	105	105
Lav	80	76	60	57	83	98

Vår:

NAO	Norge	Østlandet	Agder	Vestlandet	Trøndelag	Nord-Norge
Høy	117	109	123	145	121	111
Alle	105	100	100	106	105	110
Lav	94	88	77	82	93	107

Sommer:

NAO	Norge	Østlandet	Agder	Vestlandet	Trøndelag	Nord-Norge
Høy	97	84	87	100	100	107
Alle	104	107	105	102	104	102
Lav	99	125	116	88	95	81

Høst:

NAO	Norge	Østlandet	Agder	Vestlandet	Trøndelag	Nord-Norge
Høy	103	83	92	117	107	113
Alle	96	96	96	94	95	98
Lav	84	89	89	73	83	85

I motsetning for temperatur er det spor eter NAO praktisk talt for alle årstider og regioner, men om du skal ønske sterk eller svak NAO om du ønsker lite nedbør varierer sterkt fra sted til sted. Siden dette innlegget har sommer i tittelen er det best å konsentrere seg om sommeren. Her ser vi at på nasjonalt nivå har NAO indeksen lite å bidra med om en skal forklare variasjoner. Det neste som er klart er at folk i Agder og på Østlandet bør håpe på en sterk NAO, mens de tre vestvendte regionene bør satse på en svak NAO om de vil ha det tørt. Hvorfor finner vi denne regionale forskjellen? NAO indeksen beskriver i praksis styrken på vestavinden som kommer mot Norge. Er NAO høy er denne vinden sterk og bringer med nedbør mot vestkysten av Norge, er indeksen lav vil andre vær og luftstrømmer dominere.

En sommer som kommer 2

Reidun Gangstø påpekte i "En sommer som kommer" at NAO indeksen trolig har størts betydning om vinteren, og spurte om jeg kunne gjøre den samme analysen for sesongene. Jeg legger ikke ved grafikken, men her er tabellene for hele året og hver sesong.

Hele året:

NAO	Norge	Østlandet	Agder	Vestlandet	Trøndelag	Nord-Norge
Høy	1,5	1,7	1,5	1,2	1,4	1,5
Alle	0,3	0,3	0,3	0,3	0,3	0,3
Lav	-1,0	-1,2	-1,1	-0,8	-1,0	-0,8

Vinter:

NAO	Norge	Østlandet	Agder	Vestlandet	Trøndelag	Nord-Norge
Høy	2,3	2,7	2,5	1,9	2,2	2,1
Alle	0,0	0,5	0,4	0,3	0,4	0,5
Lav	-1,9	-2,5	-2,4	-2,0	-2,0	-1,1

Vår:

NAO	Norge	Østlandet	Agder	Vestlandet	Trøndelag	Nord-Norge
Høy	1,7	1,9	1,5	1,3	1,6	1,9
Alle	0,3	0,3	0,3	0,2	0,2	0,3
Lav	-1,0	-1,0	-0,8	-0,8	-1,2	-1,1

Sommer:

NAO	Norge	Østlandet	Agder	Vestlandet	Trøndelag	Nord-Norge
Høy	0,6	0,9	0,8	0,5	0,6	0,4
Alle	0,2	0,2	0,2	0,3	0,3	0,2
Lav	-0,1	-0,2	-0,1	0,4	0,4	0,4

Høstt:

NAO	Norge	Østlandet	Agder	Vestlandet	Trøndelag	Nord-Norge
Høy	1,1	1,2	0,9	0,9	1,0	1,2
Alle	0,2	0,3	0,1	0,3	0,3	0,3
Lav	-1,0	-1,0	-0,8	-0,8	-1,1	-1,1

Som tabellen over viser er det klart at vinter har de sterkeste sporene etter NAO. Det er også klare spor i sommeren, spesielt på Østlandet hvor sommertemperaturen har ca 1 grad Celsius i forskjell mellom høy og lav NAO. For de tre regionene som er eksponert mer direkte mot havet (Vestlandet, Trøndelag og Nord-norge) kan vi nok trygt si at det ikke er signifikant signal av NAO om sommeren i temperaturen.

En sommer som kommer

Nå nærmer sommerferien seg for fullt rundt i landet. I den forbindelse er det alltid et spørsmål om hvordan været blir. Fjorårets sommer var som vi husker ikke den beste i sør-Norge.

Jeg har tidligere vist at NAO indeksen har en betydning for temperaturen i Norge og hvordan den foholder seg til resten av verden. For dere som kjenner NAO godt er det nå på tide å rusle ut i solen (eller regnet) istedenfor å sitte lese videre.

NAO indeksen er en indeks som beskriver trykkfeltet i Nord-Atlanteren. Dette trykkfeltet sier noe om hvor sterk vinden fra vest innover Norge er. En presentasjon av utviklingen NAO indeksen fra NOAA finner en her:

 Ser du i indeksen over så var den sterk i Mars, hvor vi satte værrekorder, og lav nå (som er en kald og våt periode). Hvis vi flytter fokuset litt over på lengre variasjoner kan vi bruke månedsvise data, og ser på en lengre periode, f.eks de siste 60 årene:

Som en ser danser denne opp og ned, og gir ganske lite informasjon i seg selv. 

La oss legge på temperaturavviket i Norge:

Noe som gir et rotete bilde.

En annen måte å visualisere dette på er dette:

I sitt kaotiske uttrykk ser en at datasettet nå deler seg i tre deler: Blå har lav NAO indeks, Svarte middel NAO, og rød med høy NAO. Faktisk er det slik at  det gir et utslag på ca 2 Celsius i gjennomsnittstemperatur:

NAO	Norge	Østlandet	Agder	Vestlandet	Trøndelag	Nord-Norge
Høy	1,5	1,7	1,5	1,2	1,4	1,5
Alle	0,3	0,3	0,3	0,3	0,3	0,3
Lav	-1,0	-1,2	-1,1	-0,8	-1,0	-0,8

Så skal en satse på en varm sommer ser det helt klart ut som om vi må satse på en høy NAO indeks. Utviklingen av NAO indeksen følger du bra på NOAA sine sider, hvor du også finner et varsel for den kommende perioden.

Illusjonen om politisk styrt forskning

I Romerikes blad ca 30.april hadde jeg følgende leserinnlegg på trykk:

I Romerikes blad 25.04.12 kommer Synnøve Eliassen med mange påstander om klimaendringer og IPCC (FNs klimapanel). Dessverre er det en rekke unøyaktigheter som gjør at det hele blir veldig skjevt fremstilt. Eliassen gjentar for eksempel det hardnakkede ryktet om at IPCC er politisk styrt, og jobber med å bevise at det er en menneskeskapt klimaendring. Dette er feil, og følgende står eksplisitt på nettsidene til IPCC om prinsippene for arbeidet: «…å foreta en omfattende, objektiv, åpen og gjennomsiktig gjennomgang av vitenskaplig, teknisk og sosioøkonomisk informasjon relevant for forståelsen av risikoen ved menneskapte klimaendringer. IPCC sine rapporter skal være nøytrale I forhold til politik…» Som det går fram av dette står det ikke noe om å bevise menneskeskapte klimaendringer; derimot er ord som objektiv, åpen gjennomsiktig og nøytral brukt.

Et annet eksempel på skjev fremstilling går på temperaturutviklingen de siste årene. Hun påstår at målinger viser en utflating av temperaturen, uten å gå inn på bakgrunnen for dette. Denne tilsynelatende utflatingen skyldes variasjoner i jordens klimasystem, bl.a. forårsaket av El Niño. Korrigerer man temperaturkurven for denne typen kjente effekter forsvinner «utflatingen». Eller en kan dele opp temperaturserien etter styrken på El Niño. Gjør en denne typen oppsplitting, for eksempel i tre, finner en tre sett med data som viser entydig oppvarming.

På slutten av innlegget fremstiller Eliassen det som om det er noe nytt i IPCC sammenheng å snakke om naturlige variasjoner. Den første IPCC-rapporten (1989) er fullstendig dominert av naturlige variasjoner, det er først i den andre rapporten i 1995 at det blir sagt at vi trolig har en menneskeskapt klimaendring. Etter den tid har forskningen på klimasystemet kommet mye lengre, og forståelsen av både menneskeskapte og naturlige bidrag mye større, noe som reflekteres i de påfølgende rapportene.

Klima og 17 mai

I morgen er det 17. mai, an av dagene det norske folk er mest opptatt av været. Skal du ha værvarsel for 17. mai der du er anbefaler jeg yr.no, og ønsker du å se historikken der du er har yr.no denne siden å by på: http://www.yr.no/observasjonar/1.5635483

Under har jeg jobbet litt med data fra Oslo-Blindern for å se om det er noe klimasignal i datasettene fra 17.mai.:

Nå er det ikke helt lett i grafikken over, så jeg la ut originalfilen her. Som en raskt ser må 1980 ha vært et ekstremt varmt år, mens 2008 var et lavmål om en ser temperaturmessig.  Nå skulle jeg jakte på evt. klimasignal på nasjonaldagen. det neste steget blir å midle for hevr dekade, dat ser det noe slikt ut.

Fortsatt ikke no tydelig signal å hente ut, bortsett fra at 1971 - 1980 stikker frem som en periode med varme 17. mai i Oslo, noe som delvis skyldes den ekstreme 1980. Går vi for 30 års perioder blir det slik:

Her er det en form for klimasignal med at påfølgende 30 årsperioder er stadig varmere, med unntak av siste periode.

Til slutt må jeg smekke meg selv på fingrene: det er selvfølgelig fullstendig useriøst å plukke ut en enkeltdag i en slik analyse.

For å oppsummere det hele: Jeg vil ønske dere alle en riktig god 17. mai.

Havet stiger og synker

Sett deg ned på brygga en dag, og du kan se havet stige og synke, omtrent slik står medieoppslagene om effekten av klimaendringer på havnivåstigning i Norge. I 2009 kom grunnlaget for NOU om klimatilpassing: Klima i Norge 2100. Innholdet i den rapporten er også delvis grunnlaget for denne rapporten. Begge viser rundt en halv meter havniv stigning i Norge. I dag kom kartverket med sin rapport om havnivå og landheving der de viser helt marginale endringer for Norge.

Spørsmålet blir hva er forskjellen på disse? Den store forskjellen ligger i ha som legges av globale føringer for endret havnivå. Kartverket bruker siste IPCC rapport som grunnlag, mens "Klima i Norge 2100" bruker nyere anslag som har omtrent en halv meter mer global økning av havnivå. Går en nøyere etter i begge rapportene, og spesielt kartverkets, og tar med seg usikkerhetsrommet viser det seg raskt at det som tilsynelatende er stor avvik mellom rapportene når en ser på et deterministisk varsel for havnivå (halv meter høyere mot marginal endring). I bunn og grunn viser det seg at ulikheten bygger på valg av klimaprojeksjon, der kartverket har vært veldig konservative ved å velge tall fra IPCC mens "Klima i Norge 2100" har brukt nyere projeksjoner. At media gjør dette til en stor sak er en annen dimensjon.

Hide the .......

"Hide the decline" var et mantra som er repetert inn i det absurde etter spredningen av eposter fra CRU, men det er ikke det denne posten skal handle om. Derimot skal denne bloggen handle om hvordan signalet i en del presentasjoner blir skjult i gode data.

I de 13 følgende grafene er data fra Blindern brukt som eksempel (Liten advarsel: De følgende skrittene blir trivielle, og sikkert kjedelige):

Første, og det mest opplagte en kan gjøre med et datasett er å plotte ut de direkte målte verdiene:

Timesverdier for en måned.

Som en ser er det mye sprik i datasettet, men en får et inntrykk av hvordan ting har variert i perioden (her Mars 2012 på Blindern. Noe mer inntrykk av variasjoner i perioden får en om en legger inn et glidende middel:

Timesverdier med tilhørende glidende døgnmiddel.

I neste skritt legger jeg inn døgnmiddelverdiene og maks og min temperatur.

Timesverdier, glidende døgnmiddel (grønn), døgnverdier: middel (fiolett), maks (rød), og min (blå)

Sammenligner du døgnmiddelverdiene med den glidende middelverdien ser en raskt at den glidende middelverdien gir større variabilitet. Grunnen til å benytte døgnverdier istedenfor glidende verdier er at det er letter å referere til døgnverdier. Den største variabiliteten representerer observasjonene, men bruk av maks og min temp fanger opp denne variabiliteten.

Som over for et år

Bruker en døgnverdier for å presentere mer enn korte perioder blir dette raskt uoversiktelig, noe de neste figurene viser.

Døgnmiddel for et år

En måte å ta ta i dette er som overgangen fra time til døgn: å lage middler for lengre perioder. I påfølgende figur er glidende 30 døgnsmiddel lagt inn.

Døgnmiddel med glidende månedsmiddel

Eller en kan legge inn månedsmiddler for de vanlige månedene.

Som over med tillegg av månedmiddeltemperaturen.

Når en igjen øker tidsvinduet begynner i hvertfall jeg å miste litt oversikten over hva som er viktig i
dette datasettet.

Som over for 10 år

Ikke minst om det blir et stort datasett på for liten plass:

Som over for ca 70 år

Å fjerne døgnverdiene hjelper litt. er det antydning til endring mot slutten tro?

Månedsmiddeltemperturer for 74 år.

Et glidende middel på 12 måneder, og årsmiddelverdier sier litt, men det er mye forstyrrelser i bildet:

Månedsmiddeltemperaturer for 74 år, med glidende 12 månedrsmiddel og årsmiddelverdier.

Et vanlig grep er å fjerne normalen og dermed gjengi temperaturen som et avvik fra normalen. Figuren under er som den over, men nå for avviket fra normalen.

Som over, men for avvik fra normalen

Fortsatt er det mye støy i bildet. Ikke støy i form av uriktig informasjon, men støy i form av unødvendig informasjon. Jeg fjerner nå månedsverdiene, og sitter igjen med følgende graf:

Årlige avvik fra normalen

I grafen over sitter vi igjen med de årlige verdiene for avviket fra normalen når det gjelder temperaturen på Blindern. Som jeg antydet tidligere er det en tendens til oppvarming mot slutten av perioden. En videre filtrering/midling vil kunne trekke frem denne endringen ytterligere.

Hvorfor gidder jeg å bruke tid på dette? Det lurer jeg også, men det kan hende at noe av det som er vist over brukes ubevist til å spre støy i debatten. I enkelte fora på nettet har det med å bruke faste månedsintervaller, eller år blitt trukket frem som et forsøk på å skjule naturlig variabilitet. Det er det ikke, men denne typen filtering av data står for en forenkling av datasettet. I andre sammenhenger brukes det flittig grafer som viser månedsverdier (i avvik fra normalen) for å dokumentere blant annet manglende oppvarming av kloden. Som vist over kan korte tidsintervall være en måte å skjule endringer over tid i kortere fluktuasjoner.

#######################
All grafikken her er lagd med dette scriptet i R. Skal du benytte det må du endre innlesingen da den er intern i met.no sine datasystem.

Påskenøtt: Fullmåne som værvarsler?

Nå nærmer påsken seg med stormskritt, og i den forbindelse kan det være verdt å ta en titt på påsken som værvarsler.  At dette er en periode hos oss der en går fra vinter til sommer (også kalt vår) blir litt for enkelt. Derimot kan vi se på hva som styrer påskens plassering: 1. påskedag er første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Her er det tre biter fakta en kan henge seg opp i:

1. Søndag
2. Fullmåne
3. Vårjevndøgn

Fakta 3, Vårjevndøgn, blir som sagt litt kjedelig (Ja dette er en tid det blir varmere osv.)

Fakta 1, Søndag, kan godt diskuteres da det finnes interessant vitenskap om hvordan været i enkelte områder varierer gjennom uka, men ikke akkurat nå.

Fakta 2: Fullmåne får bli det som styrer påskenøtten. Her har jeg en liten historie: 

"En mann ringte til meg på jobb og var ganske sint. Etter at han fikk rast fra seg litt viste det seg at sinnet hans var rettet mot disse udugelige meteorologene som ikke informerer om at fullmåne gir godvær. Hann sa det så enkelt: "Hver gang jeg har sett fullmånen har det vært godt vær"" 

Påskenøtten er så enkel som dette: Hvorfor er utsagnet 100% korrekt, og fullstendig uinteressant i værvarsling?

Bonusnøtt: Hva kan dette lære oss i forbindelse med klima?

Etikk i klimakommunikasjonen

Dette er et innlegg som ligger i ytterkant av hvor jeg ønsker at denne bloggen skal bevege seg, men jeg velger å skrive det allikevel. Dette er også et innlegg der jeg raskt forventer at eventuelle kommentarer kan drifte langt fra tema, og jeg gir et forhåndsvarsel at jeg kan komme til å moderere kommentarer har.

Klimarealistene har nå sendt ut heftet sitt  "Naturen – ikke menneskene – styrer jordens klima!"  til alle universitet, høyskole, folkehøyskoler og videregående skoler. Jeg har ikke tenkt å ta en full gjennomgang av heftet nå, men vil påpeke at jeg allerede har funnet en graverende feil i heftet:
http://klimarealisme.blogspot.com/2011/09/manglende-kunnskap-ga-feil-svar.html
Heftet er så vidt jeg vet sendt ut som det er uten en melding om at kapittelet "En kjøretur gjennom Oslo" gir ett fullstendig feil bilde av Urban varmeeffekt.

Det jeg spør om i dette innlegget er hvordan kan klimarealistene sende ut et hefte med denne typen feil og fremstille det som god vitenskap?

Jeg kan ikke se at de kan skjule seg bak manglende kunnskap om denne feilen da Presterud skrev i Aftenposten 20.09.2011: "Humlum hevder uten forbehold at det er urban oppvarming som er årsaken til at han en kald januardag måler at temperaturen i Oslo sentrum er seks-syv grader høyere enn på Skansebakken i Sørkedalen rett utenfor sentrum. Han bruker dette til å så tvil om de globale temperaturmålingene er korrekte, angivelig fordi flere målestasjoner over tid skal ha blitt stående i bebygde områder i takt med urbaniseringen. Humlum har imidlertid ikke demonstrert urban oppvarming, men et eksempel på at kulden samler seg i gropene i terrenget om vinteren når det er mye utstråling fordi kald luft er tyngre enn varm luft."

Hacking, stjeling, forfalskning og varsling

For noen dager kom diverse dokumenter fra Heartland Institute på nettet (blant annet hos Desmogblog). Det som har skjedd er:

• Peter Gieck (PG) mottar anonymt dokumentet "Climate Strategy" som angivelig er startegien for Heartland Institute i klimadebatten. Dette dokumentet viser blant annet at strategien til Heartland er å spre støy inn i debatten ved å si at det ikke er noen konsensus, og spre dette inn i skolen. Nå påstår Heartland at dette dokumentet er falskt.
• For å verifisere innholdet oppretter PG epost under falskt navn, og får lurt personer tilknyttet Heartland til å sende over epost med blant annet "Fundraising plan" og budsjett. De nye dokumentene verifiserer i stor grad innholdet i "Climate Strategy" uten at de autentiserer dette dokumentet.
• PG sender så denne pakken (Climate Strategy og de nye dokumentene) videre, blant annet til Desmogblog.
• Desmogblog offentliggjør dokumentene og sirkuset er i gang.

Spørsmålet nå er hvordan skal vi forholde oss til dette. Er det PG har gjort et tyveri, eller nødvendig handling for å avsløre hvordan Heartland skaper støy i debatten? 

For det første må jeg innrømme at jeg har tatt meg tid til å lese litt i dokumentene, men ikke analysert dem til bunns. Inntrykket jeg sitter igjen med matcher godt bildet jeg har fra før av en effektiv organisasjon for å spre tvil i klimadebatten. Når det gjelder PG sin handling synes jeg, i motsetning til mange klimafiornektere, at ulovlige metoder for å få tak i informasjonen ikke bør benyttes. Grunnen til at jeg sier at mange fornektere ikke er så nøye på det er hyllesten fra dem i forbindelse med hackingen CRU/East Anglia. Når nå disse dokumentene først er lagt ut på internett må vi forholde oss til dem og innholdet i dem på en seriøs måte, og ikke plukke ut enkelt setninger som sporten har vært i forbindelse med den såkalte Climategate. Det andre er at om innholdet i "Climate Strategy" matcher realiteten, men selve dokumentet er forfalsket er det veldig synd og noe som vil sverte debatten.

Det er også en stor forskjell mellom de to tilfellene av urettmessig utsendelse av materiale: PG står frem med fullt navn, men hackerene i "Climategate" fortsatt ikke har turt å stå frem. I mine øyne gjør dette at PG er nærmere en varsler, men Heartland har nok ikke helt det synet (for ikke å si storsinnet).

Missbruk av klimaendringer

Nextgentel har innført et klimagebyr på ruterleien. Som det eksakt står på sidene deres: "De senere årene har vi alle opplevd klimaendringene. Dette har medført stadig flere stormer, både sommer og vinter, som fører til lyn og torden. På grunn av dette ser vi en kraftig økning i kundenes behov for nye rutere."

For å ta de ulike delene i Nextgentel sitt utsagn over:

• "De senere årene har vi alle opplevd klimaendringene." Dette utsagnet i seg selv viser hvor lite Nextgentel har satt seg inn i klimaendringene. Det vi har opplevd er effekten av klimaendringene i form av varmere vær, og mer nedbør. Dette er ikke noe som bare har skjedd de senere årene, men vært en utvikling over lang tid, noe som er lett å se i figurene lenkene viser til. Nextgentel ble etablert i Norge i 2000, noe som i klimasammenheng er en insignifikant kort periode.
• "Dette har medført stadig flere stormer". Her er det enkle svaret at dette er ikke vitenskaplig dokumentert.
• "som fører til lyn og torden." Det er heller ikke sporet en vesentlig endring i lyn og torden. I tillegg er det slik at det ikke er stormer som Berit og  Dagmar som er viktigste årsaken til lyn i Norge, men det blir en annen og mer kompleks historie.

Alt i alt har Nextgentel her missbrukt klimaendringene for å skaffe seg ytterligere inntekter. Hvorfor tar jeg dette opp (og nei, jeg er ikke Nextgentelkunde)? Problemet med denne typen handlinger er at det sprer unødvødvendig støy inn i en debatten. En debatt som allerede er preget at en del støysendere.

Naturen ordne det selv? (Himalaya)

Overskriften i Aftenposten er som følger: "Ny rapport: Himalaya-isen smelter ikke likevel". Oppsummert er innholdet i artikkelen (og forskningen bak): Breer høyt opp i Himalaya har vokst og volummessig kompensert for tapet av is i lavere isbreer. Overraskelsen i forskningen er ikke at breene i høyden har vokst, men at de volummessig har kompensert for tapet i lavereliggende breer.

Betyr dette at det har vært feil å påstå at det har vært økt avsmeliting i lavere breer? Kanskje, men trolig ikke. Dynamikken i global oppvarming når det gjelder breer kan være omtrent som følgende:

• Økte temperaturer fører til økt avsmeliting
• Økte temperaturer fører til økt fordampning
• Økt fordampning gir mer nedbør
• Temperaturøkningen i høyfjellet er ikke nok til at den økte nedbøren kommer som regn, en får dermed mer snø på toppene.
• Økt mengde snø på toppene fører til økt isvolum i breene som kompenserer for tapet i de lavere delene.

Om dette betyr at en kan stoppe å bry seg om faren før at havet skal stige er svaret enkelt: Nei. John Bamber oppsummerer det slik:  "Anslagene for hvor mye havet vil stige vil ikke endre seg mye, kanskje med rundt fem centimeter".

#################
Liten oppfølging: 150 milliarder tonn ismasse smeltet mellom 2003 og 2010: http://e360.yale.edu/digest/glaciers_ice_caps_losing_150_billion_tons_of_ice_annually/3326/?utm_source=feedburner&utm_medium=feed&utm_campaign=Feed%3A+YaleEnvironment360+%28Yale+Environment+360%29

Om forholdet mellom vær og klima

En del av oss tilbrakte litt tid med å følge Jo Røsliens elegante forklaringer på avanserte statistiske problemer på Siffer. Et av mange klipp som festet seg hos en klimaforsker er Mannen og hunden. Nå har Teddy TV lagt ut klippet på Youtube:

Mer ekstremvær, mer ekstremt vær, eller variasjoner som alltid?

I disse dager er det naturlig nok mye snakk om ekstremvær. Det er naturlig nok mange spørsmål som stilles i denne sammenhengen: Skyldes skadene dårlig planlegging, dårlig arbeid eller ekstremt vær? Har været blitt mer ekstremt? Skal vi vente mer ekstremvær? Det første spørsmålet skal jeg ikke prøve å besvare her, men jeg skal knytte noen kommentarer til de to andre:

Har været blitt mer ekstremt?
Her er det et spørsmål om hva en ser som ekstremt, og hvilke elementer vi ser på. Når det gjelder vind er det så komplisert med inhomogeniteter i målingene at vi ikke kan gi et klart svar på om det har blitt mer ekstreme vinder. Nedbør derimot har vi noe bedre målinger og kan lettere gjøre beregninger på om det er sporbare endringer:

• Totale nedbørmenged over året og sesonger er sporet til å ha økninger. Under viser jeg grafen for årsnedbør i Norge:
• Når det gjelder døgnnedbør er det gjort analyser som viser at vi har observert en økning i døgnene med kraftig nedbør for store deler av landet. Mer om dette i denne rapporten fra met.no.
• Når det gjelder times eller minuttnedbør er dessverre dataseriene fortsatt såpass korte og inhomogene at endelige konklusjoner ikke kan trekkes, men det ser ut til å være en økning i intensiteten her også.

Utvikling av årsnedbør i Norge

Skal vi vente mer ekstremvær?

For å se på fremtiden kan vi bare benytte klimamodellene med alle svakheter og mangler disse har. Her er det et nesten samlet signal fra modellene at vi må forvente noe kraftigere vind, at nedbøren både på døgn-nivå og over lengre perioder øker. Når det gjelder nedbør av kortere varighet er det fortsatt for mye usikkerheter, men en kan anta at et varmere vær, med større døgnnedbør også vil ha større intensitet i bygene.Ut fra antydningene om kraftigere vind og kraftigere nedbør er vel konklusjonen at vi kan vente mer ekstremt vær i fremtiden, om været blir definert som ekstremvær er en annen sak.