torsdag 21. juni 2012

Like sikkert som det går mot vår

Nå går det mot sommer, men jeg har ikke brukt Øystein sunde sine tekster som tittel før nå. Dette innlegget skal altså handle om sommer, nærmere bestemt de to spørsmålene jeg svarer hyppigst på hver vår og starten av hver sommer.

  1. Nå som det har vært varmt/kaldt/vått/tørt i juni, hvordan påvirker det juli og august? (I år er det en ny vri: Brukte vi opp det varme været mars?
  2. Hvilken helg får vi det beste været for å gifte oss? (Eller ha hagefest, 40 årslag, utendørskonsert ...)
For å ta det første punktet først. Nei, vi starter ikke året med et visst antall dager med godt vær. Faktisk varierer dette enormt fra år til år. Det kan vi se i f.eks. nedbørmengden på Østlandet om sommeren:

En annen måte å se på dette er om en finner en sammenheng med at f.eks. en varm juni gir en varm juli. Gjør jeg dette for Blindern finner jeg følgende sammenheng (Benytter tall siden 1940, og normalen som skille mellom varm og kald:
  • Varm juni fulgt av varm juli: 22 ganger
  • Varm juni fulgt av kald juli: 10 ganger
Her ser det ut til å være noe Dobbelt så ofte følges en varm juni opp av en varm juli. La oss se på de kalde:
  • Kald juni fulgt av varm juli: 23 ganger
  • Kald juni fulgt av kald juli: 17 ganger
Dette svaret bryter litt med det foregående, her er det bytte som er vanligst. Nå er det slik at normalen som benyttes er basert på data fra 1961 - 1990, noe som var en kald periode, og vi bør forvente at varme måneder er litt overrepresentert i datasettet. Overraskelsen her er nok at det har vært flere kalde enn varme juni. Legger en inn kjente klimaendringer faller det lille av signal i denne bort og vi sitter igjen med at temperaturen i juni ikke har noe med temperaturen i juli å gjøre. Samme analyse kan gjøres for nedbør med omtrent samme resultat. 


For vordende bruder og brudgommer der ute kan jeg komme med følgende tips om når på sommeren dere vil få det beste været: Vet ikke

Det finnes noen generelle tips:
  • Det er ofte mindre nedbør i slutten av juni enn lengre utpå sommeren. En av grunnene til dette er at det blir mer vanlig med ettermiddagsbyger lengre utpå sommeren.
  • Det er varmest i overgangen mellom juli og august: Slutten av juli på innlandet, og starten av august på kysten der sjøvannet holder temperaturen oppe litt lengre.
Uansett er jeg sikker på at bryllupet blir flott.

God sommer

mandag 18. juni 2012

Våt eller tørr sommer?

Den naturlige oppfølgingen til mine enkle undersøkelser om NAO spiller en rolle for temperaturen er om NAO gir oss informasjon om nedbøren. I tabellene under er nedbøren i prosent av normalen presentert.

Hele året:
NAONorgeØstlandetAgderVestlandetTrøndelagNord-Norge
Høy
113
103
121
133
112
111
Alle
103
102
102
102
102
103
Lav
89
94
85
75
88
93

Vinter:
NAONorgeØstlandetAgderVestlandetTrøndelagNord-Norge
Høy
131
133
170
162
119
111
Alle
105
105
107
108
105
105
Lav
80
76
60
57
83
98

Vår:
NAONorgeØstlandetAgderVestlandetTrøndelagNord-Norge
Høy
117
109
123
145
121
111
Alle
105
100
100
106
105
110
Lav
94
88
77
82
93
107

Sommer:
NAONorgeØstlandetAgderVestlandetTrøndelagNord-Norge
Høy
97
84
87
100
100
107
Alle
104
107
105
102
104
102
Lav
99
125
116
88
95
81

Høst:
NAONorgeØstlandetAgderVestlandetTrøndelagNord-Norge
Høy
103
83
92
117
107
113
Alle
96
96
96
94
95
98
Lav
84
89
89
73
83
85

I motsetning for temperatur er det spor eter NAO praktisk talt for alle årstider og regioner, men om du skal ønske sterk eller svak NAO om du ønsker lite nedbør varierer sterkt fra sted til sted. Siden dette innlegget har sommer i tittelen er det best å konsentrere seg om sommeren. Her ser vi at på nasjonalt nivå har NAO indeksen lite å bidra med om en skal forklare variasjoner. Det neste som er klart er at folk i Agder og på Østlandet bør håpe på en sterk NAO, mens de tre vestvendte regionene bør satse på en svak NAO om de vil ha det tørt. Hvorfor finner vi denne regionale forskjellen? NAO indeksen beskriver i praksis styrken på vestavinden som kommer mot Norge. Er NAO høy er denne vinden sterk og bringer med nedbør mot vestkysten av Norge, er indeksen lav vil andre vær og luftstrømmer dominere.

fredag 15. juni 2012

En sommer som kommer 2

Reidun Gangstø påpekte i "En sommer som kommer" at NAO indeksen trolig har størts betydning om vinteren, og spurte om jeg kunne gjøre den samme analysen for sesongene. Jeg legger ikke ved grafikken, men her er tabellene for hele året og hver sesong.

Hele året:
NAONorgeØstlandetAgderVestlandetTrøndelagNord-Norge
Høy
1,5
1,7
1,5
1,2
1,4
1,5
Alle
0,3
0,3
0,3
0,3
0,3
0,3
Lav
-1,0
-1,2
-1,1
-0,8
-1,0
-0,8

Vinter:
NAONorgeØstlandetAgderVestlandetTrøndelagNord-Norge
Høy
2,3
2,7
2,5
1,9
2,2
2,1
Alle
0,0
0,5
0,4
0,3
0,4
0,5
Lav
-1,9
-2,5
-2,4
-2,0
-2,0
-1,1

Vår:
NAONorgeØstlandetAgderVestlandetTrøndelagNord-Norge
Høy
1,7
1,9
1,5
1,3
1,6
1,9
Alle
0,3
0,3
0,3
0,2
0,2
0,3
Lav
-1,0
-1,0
-0,8
-0,8
-1,2
-1,1

Sommer:
NAONorgeØstlandetAgderVestlandetTrøndelagNord-Norge
Høy
0,6
0,9
0,8
0,5
0,6
0,4
Alle
0,2
0,2
0,2
0,3
0,3
0,2
Lav
-0,1
-0,2
-0,1
0,4
0,4
0,4

Høstt:
NAONorgeØstlandetAgderVestlandetTrøndelagNord-Norge
Høy
1,1
1,2
0,9
0,9
1,0
1,2
Alle
0,2
0,3
0,1
0,3
0,3
0,3
Lav
-1,0
-1,0
-0,8
-0,8
-1,1
-1,1

Som tabellen over viser er det klart at vinter har de sterkeste sporene etter NAO. Det er også klare spor i sommeren, spesielt på Østlandet hvor sommertemperaturen har ca 1 grad Celsius i forskjell mellom høy og lav NAO. For de tre regionene som er eksponert mer direkte mot havet (Vestlandet, Trøndelag og Nord-norge) kan vi nok trygt si at det ikke er signifikant signal av NAO om sommeren i temperaturen.

tirsdag 12. juni 2012

En sommer som kommer


Nå nærmer sommerferien seg for fullt rundt i landet. I den forbindelse er det alltid et spørsmål om hvordan været blir. Fjorårets sommer var som vi husker ikke den beste i sør-Norge.

Jeg har tidligere vist at NAO indeksen har en betydning for temperaturen i Norge og hvordan den foholder seg til resten av verden. For dere som kjenner NAO godt er det nå på tide å rusle ut i solen (eller regnet) istedenfor å sitte lese videre.

NAO indeksen er en indeks som beskriver trykkfeltet i Nord-Atlanteren. Dette trykkfeltet sier noe om hvor sterk vinden fra vest innover Norge er. En presentasjon av utviklingen NAO indeksen fra NOAA finner en her:

 Ser du i indeksen over så var den sterk i Mars, hvor vi satte værrekorder, og lav nå (som er en kald og våt periode). Hvis vi flytter fokuset litt over på lengre variasjoner kan vi bruke månedsvise data, og ser på en lengre periode, f.eks de siste 60 årene:
Som en ser danser denne opp og ned, og gir ganske lite informasjon i seg selv. 

La oss legge på temperaturavviket i Norge:
Noe som gir et rotete bilde.
En annen måte å visualisere dette på er dette:
I sitt kaotiske uttrykk ser en at datasettet nå deler seg i tre deler: Blå har lav NAO indeks, Svarte middel NAO, og rød med høy NAO. Faktisk er det slik at  det gir et utslag på ca 2 Celsius i gjennomsnittstemperatur:

NAONorgeØstlandetAgderVestlandetTrøndelagNord-Norge
Høy1,51,71,51,21,41,5
Alle0,30,30,30,30,30,3
Lav-1,0-1,2-1,1-0,8-1,0-0,8

Så skal en satse på en varm sommer ser det helt klart ut som om vi må satse på en høy NAO indeks. Utviklingen av NAO indeksen følger du bra på NOAA sine sider, hvor du også finner et varsel for den kommende perioden.